Mener norske kristne sklir i liberal retning uten å snakke om det

Forholdet mellom kristentro og samtiden står i sentrum for reportasjeserien. Den har fått prosjektstøtte fra Fritt Ord.

– Vi er i en tid hvor mye endrer seg i det kristne landskapet. Jeg vil prøve å forstå disse endringene, sier Masvie til Dagen.

I flere år har Masvie skrevet en rekke artikler som berører teologi og kristne verdier i Minerva. Serien er det siste han gjør før han slutter som journalist i den borgerlige avisen og begynner på en doktorgrad ved Universitet i Oxford.

Holdningene til samliv, og særlig likekjønnet samliv, er ifølge Masvie et nærliggende utgangspunkt for å analysere mer generelle endringer.

– Min forståelse er at forandringene er mer grunnleggende enn det vi ser. Det er en bredere og dypere grad av liberalisering av konservative og frikirkelige miljøer enn mange tror, sier han.

Nye svar «i hjertene»

I en analyse som innleder artikkelserien, peker Masvie på noen sentrale faktorer: Et indre undervisningsvakuum, ytre skeptiske blikk, vonde erfaringer som blir løftet fram og en endret sosiologisk virkelighet.

Det siste viser seg blant annet i at tradisjonelle kristne idealer ikke bare er blitt forkastet av den allmenne kulturen, men også, av mange, blir betraktet som direkte umoralske.

– Kombinasjonen gjør at mange medlemmer i konservative protestantiske menigheter ikke bare setter spørsmålstegn ved etablerte svar, men at nye svar – i hjertene – allerede er gitt, mer eller mindre bevisst, sier han.

I første omgang mener Masvie at det oppstår et større mangfold i synspunkter blant medlemmene. I neste omgang tror han det påvirker hvem som blir ledere.

– Det oppleves som vanskeligere og vanskeligere å stå for de tingene man har stått for tidligere, sier han.

Intervjuer MF-profiler

I reportasjeserien har han intervjuet MF-professorene Harald Hegstad og Terje Hegertun. De forteller om sin reise fra å avvise til å akseptere likekjønnet samliv.

Hegstad er oppvokst i Misjonssambandet, men har som voksen engasjert seg i Den norske kirke. Hegertun er pinsevenn og tidligere redaktør i Korsets Seier.

– De står i ganske forskjellige tradisjoner, men gjør en vending i spørsmål som er viktige i vår tid, sier Masvie.

– Hvorfor er disse to viktige?

– De har åpnet et type rom som ikke var der før. Personer som tilhører konservative miljøer og baler med disse spørsmålene, kan oppleve at egne ledere ikke snakker skikkelig om dem. Da ser de til personer med autoritet i egen tradisjon som gjør det, sier Masvie.

Han påpeker at både Hegertun og Hegstad vil fastholde en kontinuitet med egen tradisjon. De vil ikke omtale seg selv som liberale.

Åpen for forandring

Masvie tror konservativ lavkirkelig og frikirkelig kristendom er åpnere for forandring enn mange regner med, fordi man legger så stor vekt på den personlige erfaringer. Det ser han også i sammenheng med Martin Luthers betoning av å følge sin egen samvittighet.

– Luther kommer tross alt med en type «erfaringsargument», han viser til virkelighet som ingen andre enn Luther selv har direkte tilgang til. Det ser vi i en ny, forsterket variant også i dag: Den individuelle samvittigheten blir en kilde til sannet, sier han.

I en kultur som legger enda større vekt på det indre og autentiske som noe uhildet av ytre, og særlig religiøse strukturer, mener han slike teologiske tradisjoner får utfordringer med å opprettholde dogmer og etiske krav som er upopulære.

«Moralterapeutisk deisme»

– Hva er sentrum, eller det forpliktende, i det du kaller den nye kristendommen?

– Jeg tror det sosiologen Christian Smith kaller «moralterapeutisk deisme» er en god analyse av hva som er den reelle kristentroen for veldig mange kristne, sier Masvie.

Smith mener troen som mange i Vesten faktisk lever ut, har noen sentrale kjennetegn: Gud har skapt verden, det gjelder å gjøre godt mot hverandre, det gjelder å bli lykkelig, Gud trenger ikke å være spesielt involvert i livet bortsett fra når det oppstår problemer, og gode mennesker kommer til himmelen når de dør.

– Troen blir en slags psykologisk støttepinne mer enn en grunnleggende forståelse av at det finnes en annen virkelighet enn den sekulære, materialistiske virkeligheten som gjør krav på hvordan man lever livet sitt, sier han.

– Et samtidsportrett

I møte med en samtid som er preget av en sekulær virkelighetsforståelse, synes Masvie ikke det er underlig at dette skjer.

– Reportasjeserien er ment som et samtidssportrett. Kanskje det vil gi kristne noen nye perspektiver og begreper for å forstå seg selv, sier han.

– Utviklingen du skisserer, handler jo om ting som vi ser i alle vestlige land. Er det annet å vente enn at menighetene også blir preget av det?

– Det korte svaret er nei.

Utenkelig alternativ

Serien har også et annet spor: En voksende interesse for katolsk kristendom.

– For ikke mange år siden ville jeg sett det som fullstendig utenkelig, sier Masvie.

Han understreker at det ikke er snakk om noen massebevegelse, men registrerer med interesse at søkende mennesker finner svar i det han tenkte var «den mest forstokkede form for kristendom», og som i sekulære øyne fortsatt i høyeste grad er det.

– De følger et høyt krav om å gi seg til en type metafysisk overbevisning som helt åpenbart bryter med alt det sekulære, sier han.