Mer enn personlighet

«Det var sannelig godt du ble kristen. For du kunne fått folk med deg på litt av hvert.» Har du hørt noen få den kommentaren? Det er ingen tvil om at Paulus var en slik type. Se for deg Paulus som en fagforeningsleder på barrikadene, eller som en revolusjonær. Det lå i hvordan han var skapt. Også som apostel. Han la aldri fingrene imellom. Likevel formidler jeg til bibelskole-elevene hvert år: Det var ikke dette som gjorde Paulus til en kompromissløs kristen.

Denne høsten har vi brukt mye tid på menneskers reaksjoner i møte med Jesus. Sakkeus, kvinnen ved Jesu føtter, kvinnen ved brønnen, Peter med fiskefangsten. Enten hadde disse menneskene unormale reaksjoner, eller så var det noe med mannen de møtte.

«Ytre sett har jeg grunn til selvtillit. Om andre mener de kan sette sin lit til det ytre, kan jeg det enda mer», skriver Paulus, og nevner en solid liste. (Fil 3) Likevel skriver han: «Jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt.» I det lille Efeserbrevet skriver han «i Kristus» og «i ham» over 30 ganger. Han har ikke hikke, men så dypt rystet er han etter møtet med Jesus.

Vi har lett for å rose mennesker som er fulle av kraft. Men uansett hvordan vi er skapt, skal møtet med Jesus få ryste oss dypere. Legg merke til hvor personlig og varmt Paulus skriver, og se hvordan det holdt hele veien gjennom alt.