Min advent: «Det som gjør advent spesielt for meg er denne nye salmen»

Dagen har utfordret 24 personer som skriver om det som gjør advent til en spesiell tid for dem. Her kan du lese de andre adventslukene.

I år har min adventsfeiring vært preget av en ny julesalme som Eyvind Skeie har skrevet. Han skrev denne på oppdrag fra oss i NMS som ønsket å bruke den i juleheftet «I de dager».

Etter å ha jobbet med dette juleheftet i flere måneder, er det først og fremst denne salmeteksten som står igjen for meg. De gode tekstene og nydelige bildene er viktige, de også. Men en tekst som berører det aller vanskeligste i kristentroen, er det som sitter i minnet mitt.

Eyvind Skeie må ha gått til verket med et mål for øye; å åpne øynene for det største av alle under – at Gud ble menneske. Her finnes det ingen stall, intet englekor, ei heller gull, røkelse og myrra. Derimot ord og setninger som forsøker å forklare selve inkarnasjonen. Resultatet har blitt til seks salmevers som beskriver dette umulige. Et av versene lyder slik:

Maria strekker hånden ut

og stryker barnets hud.

Slik måler hun den korte vei

fra menneske til Gud.

Siden Eyvind Skeies salme ennå ikke er tonesatt, kan jeg ikke si at den har tonet for meg i adventstiden. Men den har preget min førjulstid. Jeg aner den myke huden som Maria kjenner at Jesus har. Barnet som hun bysset, var både Gud og menneske.

Jeg forstår det ikke. Men det betyr alt.