Min advent: «En tid for forenkling»

Dagen har utfordret 24 personer som skriver om det som gjør advent til en spesiell tid for dem. Her kan du lese de andre adventslukene.

Røkelse og Leo Tolstoj er for evig forbundet med min barndoms adventstid. Når mor tente på «Apotekets julerøkelse» og den deilige duften spredte seg i stua vår og det brant i kaminen og isrosene smeltet på tofagsvinduene med hvit vatt imellom, da var det advent hjemme hos oss.

Var vi så heldige at radioen spilte ‘O, helga natt’ med Jussi Bjørling, kunne idyllen ikke bli vakrere. Så kunne vi finne frem historien til Leo Tolstoj om den gamle russiske skomakeren som gjennom ulike personer med behov, oppdaget mot dagens slutt at han hadde hatt Jesus på besøk i disse menneskenes skikkelse. Det ga ettertanke både hos barn og voksne.

Dette er advents- og juletradisjoner jeg har tatt med meg videre i vårt eget hjem. Advents- og juletiden er forøvrig ‘min tid’ på året. Aldri er vel mennesker mer vennlige, åpne, snille og lyttende som på denne tiden av året. For meg er adventstiden først og fremst en forberedelsestid for en av kirkens største og vakreste høytider: Kristi fødselsfest. Da det slås ned på tempoet, en tid for stillhet og refleksjon, for forenkling. En velsignet venting.

De fleste av oss tenker vel på det å vente som noe svært passivt. Men det finnes ikke en slik passivitet i Bibelen. De som venter i bibelsk forstand venter aktivt. De vet at det de venter på vokser opp på den jordflekken de står på. Hemmeligheten ved det å vente er troen på at det er sådd et såkorn, som har begynt å gro. Aktiv venting betyr å være fullt nærværende i øyeblikket, med den overbevisning om at noe skjer der du befinner deg. Husk at Gud gjør mer bak ryggen din, enn foran øynene dine.