Min advent: «I adventsland hele desember»

Dagen har utfordret 24 personer som skriver om det som gjør advent til en spesiell tid for dem.Her kan du kikke på de andre adventslukene.

Jeg har vært på en høyde tidlig juledagsmorgen og sett ut over et landskap med små jordhytter. Utenfor landsbyen ser jeg bålene til gjeterne som overnatter ute med saueflokkene. Og jeg har tenkt: Sånn var det! Dette kunne vært Betlehem! Maria kunne kommet tussende ut av en av disse hyttene. Men det gir meg likevel ingen julestemning.

Jeg har bodd i Mali de siste 18 årene, og julen kommer alltid brått på. Det finnes ingen adventstradisjoner som tipser oss om at høytiden nærmer seg.

Det er ikke julelys i gatene eller julemusikk i butikkene. Livet er akkurat som vanlig, helt til noen i kirken brått oppdager at julen er like rundt hjørnet. Da er det kaos mens man samler inn penger til menighetens felles julemåltid og syr nye klær til hele familien.

Så jeg har skapt en boble for meg selv. Første søndag i advent er det full julepynting. Når jeg kommer hjem fra kontoret og lukker meg inn i stua,, er jeg i adventsland. Dukene må være lilla helt fram til lillejulaften. Det har jeg lært av mamma.

Men ellers er den lille stua fylt med 11 julekrybber, juledekorasjoner og juletreet! (Jeg stenger ørene for min indre stemme som lurer på hva mamma ville sagt dersom hun visste at treet mitt står ferdig pyntet fire uker før jul.)

Der inne i stua er det julemusikk og kongerøkelse. Der finner jeg ro, og der inne får jeg tid til å tenke over hvor fantastisk det er det Gud gjorde første julenatt.