Min advent: «Livet tar ikke pause i advent»

Dagen har utfordret 24 personer som skriver om det som gjør advent til en spesiell tid for dem. Her kan du kikke på de andre adventslukene.

Advent for meg er kos, pynting, familiehygge og tid sammen. Vi pynter huset sammen, baker sammen, og så langt vi får det til, samles vi foran TV-en og ser NRK sin julekalender sammen alle fem – selv om ungene egentlig er vokst fra barne-TV.

Hver morgen åpner vi pakkekalenderen sammen. Søndagene tenner vi lys i adventsstaken.

Men min advent er mer. For livet tar ikke pause selv om stjerna lyser i vinduet og kakeboksene fylles opp. I alle fall ikke her i huset.

Første søndag i advent ble lystenning innledet med krangling. For hvem skal tenne det første lyset? Og jeg blir sur fordi dette skulle jo være så koselig, og fordi jeg må mase så mye for å få alle ut døra så vi rekker kirka.

Morgenene er fortsatt mørke, og ungene er fortsatt vanskelig å få opp utover i desember, og vi ender ofte opp med enda dårligere tid enn ellers. Vi skal rekke juleavslutninger midt i alt det andre som fyller kalenderen. Og pynting og baking kommer oppå alt vanlig husarbeid. Så har du forkjølelser, koronatesting og trøtte foreldre som heller ikke klarer å unngå å krangle.

Livet tar ikke pause. Ikke i det lille og hverdagslige og ikke i det store. For noen er denne advent den første uten en de elsket. Den første advent etter samlivsbruddet. Den advent der økonomien ikke strekker til. Den advent der det ble så alt for mye krangling. Den advent der de var så slitne at de ikke kunne nyte. Den advent der sykdom eller død kom som en ikke innbudt gjest.

Advent for meg er aller mest å vite at han vi venter på, han som ble født i en stall, han vet hva det er å være menneske. Han er der for oss og forstår oss. Han møter oss der vi er.

Han er ikke avhengig av idyll og harmoni. Han kommer oss i møte i små og store stormer. Også i advent. Det er det viktigste i min ufullkomne, nydelige advent: Min Jesus.