Min advent: «Verden snudd på hodet»

Dagen har utfordret 24 personer som skriver om det som gjør advent til en spesiell tid for dem. Her kan du lese de andre adventslukene.

Halvtomt kjøleskap, et juletre gjemt bak huset og en julekalender av det svært nøkterne slaget utgjorde opptakten til min barndoms jul. 
Joda, det ble pyntet, bakt og forberedt til høytid, det var juleavslutninger og julerengjøring, men det var aldri noen tvil om at betoningen var på «ennå ikke», selv om vi kunne lukte julen allerede i advent.

På julekvelden var det scene-skifte. Da ble lysene på juletreet tent, da bugnet det av mat, og gavene ble hentet frem. Stivpyntet hørte vi Sølvguttene synge, mens julen formelig eksploderte foran oss i det kirkeklokkene fra den lokale kirken ringte julen inn.

Hvor bevisst mine foreldre var denne regien, vet jeg ikke. Kanskje spilte matbudsjett og knapphet på tid inn når advent ble så nøkternt som det ble, men gjennom de litt sparsommelige adventlukene ble det bygget opp en forventning som gjorde julen til en sjelsettende opplevelse i et barnesinn.

I en samtale med en mann som nettopp er kommet til tro, ble jeg minnet om kontrasten som julen bærer med seg. Da englene skar igjennom nattemørket og proklamerte for gjeterne på marken at en frelser var født, ble hele verden snudd på hode.

På samme måte opplever mennesker i dag å få sine liv snudd på hodet når de tar til seg engelens budskap om at det er kommet en frelser til jord. Verdier endres, fokus flyttes og hverdagen blir aldri den samme.

I århundrene før Jesu fødsel var det sparsomt med åpenbaringer og tegn fra Gud. Messiashåpet levde nok, men lengselen og troen i Guds folk var på sparebluss. 
Men midt i en tid med halvhjertede bønner, flakkende tro og mismot kom Gud til vår jord med sitt nærvær og håp.

Måtte det skje i mange hjerter denne julen, og måtte kontrasten bli umulig å overse for de rundt.