Misjonsledere blir slått av egen sekularisering, men får gnist fra kristne i Sør

På denne ukens storsamling i Seoul for kristne ledere fra hele verden, er de to av rundt 50 nordmenn. Disse utgjør dermed rundt én prosent av de 5000 deltakerne.

– Det en forsmak på himmelen, sier Iversen som er generalsekretær i Misjonskirken Norge.

Sammen med Fagermoen, som er synodeleder i Den Evangelisk Lutherske Frikirke, er hun gjest i Dagen-podkasten «Tore og Tarjei». Den kommer med en episode hver dag under kongressen som varer til lørdag.

Link til episoden finnes nederst i artikkelen.

Nasjoner og kirkesamfunn

På Lausanne-kongressen opplever Iversen enhet på tvers av nasjoner og kirkesamfunn, ikke minst uttrykt i sangen.

– Det handler ikke om du er lutheraner eller pinsevenn. Vi er bare innfor Herren i et brus.

Fagermoen var også med den forrige Lausanne-kongressen i Sør-Afrika i 2010.

– For meg handler det også om det globale, sier han om verdien av å være til stede.

Samtidig setter han pris på kontakten i den norske delegasjonen. Han viser til at det er et sentralt mål for Lausanne-bevegelsen å fremme samarbeid.

– Det skal vi ta med oss hjem: Hva gjør vi med de siste stegene som gjenstår. Det er så tåpelig å drive med intern konkurranse, så hvordan kan vi samarbeide, spør han.

Rundt småbord

Under møtene sitter alle deltakerne rundt småbord med seks personer fra forskjellige land. Mellom taler, lovsang og fellesbønn, er det satt av tid til samtale og bønn i disse små gruppene.

– Å være sårbare og ærlige med hverandre om vår Kristus-etterfølgelse, gjør veldig inntrykk, sier Iversen.

Hun opplever at dette tvinger henne til å reflektere over hvordan hun selv og kristne flest i Norge lever ut troen. Ofte synes hun at man samler til gudstjeneste på søndag, hører på det som skjer og etterpå evaluerer det de har vært med på.

– Så går vi ut, og for å sette det litt på spissen, fortsetter vi å leve akkurat som før.

25 områder

Foran konferansen har Lausanne-bevegelsen identifisert 25 områder der kristen misjon står overfor særlig store utfordringer.

Islam, digitalisering, trosformidling til unge og befolkninger med en voksende andel eldre er noen eksempler.

Dette bygger på den omfattende rapporten «The State of the Great Commision». Den er på over 500 sider og handler om status for misjonsbefalingen.

Fagermoen har valgt å følge et seminarspor som handler om digitalisering. Der er han blitt mer oppmerksom på at kristne kan bli religiøse konsumenter.

– Kirkene, i hvert fall i Vesten, tenker at de må ha et bra program så de kan konkurrere med de andre kirkene, sier han.

Men han minner om at kirkens oppgave er å gjøre mennesker til disipler. Han understreker at kristenlivet ikke handler om de timene man er i kirken, men hele livet. Derfor synes han det er bra at en økende andel kristne det sekulære arbeidslivet som deltar på kongressen.

Skylder ikke på andre

Både Iversen og Fagermoen synes det er urovekkende når Lausanne-rapporten viser at det hvert år blir flere mennesker i verden som aldri har hørt det kristne evangeliet.

– Sånn kan vi ikke ha det. Da kan vi ikke skylde på noen andre enn oss selv. De er vi som er troende det må begynne med. Hvis min tro på evangeliet er proporsjonal med evangeliets kraft, vil det ikke være noe problem, sier hun.

Forventning om vekkelse

Samtidig understreker begge at de opplever en optimisme blant Lausanne-deltakerne.

– Vi ser oss tilbake og sier at vi har ikke noe å slå oss på brystet for. Men med omvendelse vil vi ta beslutninger sammen, sier Fagermoen.

Han påpeker at mulighetene for kristent samarbeid er bedre enn noen gang. Og han advarer mot å tenke på vekkelse som noe som var før.

– Jeg tror vekkelsen som kommer handler om hva Gud gjør, men det er ikke nostalgi. Det kommer til å komme på en annen måte enn vi har sett før.