Moren er en ivrig kristensjel. Men eksperter tviler på at den nye kongen vil følge i hennes fotspor
Kronprins Frederiks barn er vokst opp med Fadervår som fast kveldsbønn. Men det betyr ikke at faren vil være en veldig tydelig forsvarer av kirke og kristendom.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen ble først publisert 4. januar, etter det ble klart at Dronning Margrethe II av Danmark abdiserer.
«Den gjerning, som i nesten 25 år var min fars, er nå lagt på mine skuldre, og jeg ber Gud hjelpe meg og gi meg styrke til å løfte den tunge arv,» sa en ung monark fra balkongen på Christianborgs Slottsplass.
Annonse
Det var en kald og sur januardag i 1972. 52 år senere står sønnen Frederik (55) klar til å overta tronen.
Hvilken monark blir Frederik? Og vil han føre videreføre morens tydelige kristne og kirkelige profil?
Danske eksperter Dagen har snakket med, tviler på det.
– Det blir på en annen måte. Det virker opplagt, mener Anders Ellebæk Madsen, redaktør for tro og kirke i Kristeligt Dagblad.
– Kronprins Frederik har ikke vist særlige interesser for kristendom eller teologiske spørsmål, sier kirkehistorikeren Carsten Bach-Nielsen.
De vanlige søndagene
Frederiks bestefar, som den påtroppende kongen er oppkalt etter, hadde valgspråket «Med Gud for Danmark». Margrethe valgte dette: «Guds hjelp, Folkets kjærlighet, Danmarks styrke.»
Dronningen har framstått som et aktivt troende menneske og har i en årrekke vist en glødende interesse for gudstjenesteliv og teologi. Mens hennes far hadde for vane å dukke opp i kirken ved årets store høytider, har dronning Margrethe vært en ivrig kirkegjenger og talt varmt om de «vanlige søndagene». Noen ganger har hun dukket opp i gudshus nærmest uanmeldt.
Annonse
– Jeg tror det er riktig å si at hun er en meget klassisk kristen, samtidig som hun i kraft av sin posisjon ikke er del av det vi kan kalle en aktivistisk kristendom. Men jeg tror hun bifaller en betydelig bredde av kristelig og kirkelig arbeid.
Det sa tidligere sjefredaktør Erik Bjerager i Kristeligt Dagblad til Dagen da dronningen for to år siden feiret sitt 50-årsjubileum som regent.
Det er svært lite han har sagt om sin tro offentlig.
Anders Ellebæk Madsen, redaktør
Den danske monark er ifølge Grunnloven forpliktet på den evangelisk-lutherske tro. Dronning Margrethe har helhjertet støttet dette kravet. Men Bjerager sier i det samme intervjuet at han ikke tror sønnen vil videreføre dette på samme måte.
– Han har aldri markert seg som spesielt interessert i teologiske spørsmål eller som en kristen person, og jeg vet ikke om han går i kirken. Hans far var litt mer en fritenker, og i det lengste håper vi at kronprinsen vil løfte denne denne arven etter sin mor. Men det er vanskelig å vite om det kommer til å skje, sa den anerkjente pressemannen.
Flere eksperter Dagen har hatt kontakt med de siste dagene, er av samme oppfatning.
– Vi vet ennå ikke hvordan han vil forholde seg til folkekirken, påpeker kirkeredaktør Ellebæk Madsen i Kristeligt Dagblad.
Det han er derimot kjenner seg sikker på, er at dronning Margrethes kirkelige profil ikke blir kopiert. De to er svært ulike personligheter, noe dronningen selv også har understreket.
Som det ser ut nå, tegner det mer til at Frederik går i sin morfars fotspor: Litt kirkegang ved høytidene og dermed typisk «dansk folkekirkekristendom».
Kurt E. Larsen, professor
– Det er svært lite han har sagt om sin tro offentlig. Så man skal passe seg med å si for mye om hva som beveger seg i ham trosmessig, framholder redaktøren.
Annonse
Han er åpen for at rollen som folkekirkens overhode kan «gi ham impulser på dette området».
Ut av skyggen
Kurt E. Larsen, professor ved Fjellhaug internasjonale høgskole i Århus, håper at den kommende kongen vil velge å fortsette sin mors linje «nå når han treder ut av hennes skygge», men tenderer til å tro at det blir en forandring.
Larsen, som er kirkehistoriker, minner om at hos Margrethes far, Fredrik den 9, «hadde kirkeligheten og troen nok en plass», men at den ikke var særlig uttalt.
Mens dronningen gjennom hele sine lange gjerning har funnet støtte i den kristne tro, var hennes mann mindre kirkelig og mer preget av det Larsen om taler som «noe spirituelt-filosofisk».
– Slik det ser ut nå, tegner det mer til at Frederik går i sin morfars fotspor: Litt kirkegang ved høytidene og dermed typisk «dansk folkekirkekristendom», skriver Larsen til Dagen.
Virker ikke interessert
Carsten Bach-Nielsen, lektor emeritus ved Aarhus universitet, har ikke observert noe som tyder på at kronprinsen er nevneverdig interessert i kirkelige spørsmål.
Annonse
– Han er opptatt av kultur i mange tapninger, kroppskultur, idrett, utøvende kunst og kreative miljøer av forskjellig art. Hans og kronprinsessens årlige priser viser dette, påpeker kirkehistorikeren.
Han minner om at kongen ikke trenger å forsvare folkekirken for å være dens overhode i henhold til Grunnloven.
– Det ivaretas helt sikkert godt av en person som ikke har særlige synspunkter eller ønsker for den. Hans oppgaver blir blant annet å underskrive lover som omfatter kirkelige forhold.
Tror på bønnens betydning
Jens Medom Madsen er generalsekretær i Indre Mission og sier til Dagen at han kjenner på en optimisme foran tronskiftet. Uten inngående kjennskap til den kommende kongens kirkelige engasjement, har Madsen merket seg at kronprinsen «har uttrykt vilje og respekt til å følge samme verdier som vår nåværende dronning».
– Samtidig bes det i Danmark for vårt kongehus i alle landets folkekirker ved hver gudstjeneste. En slik vedvarende og omsluttende bønn har jeg tillit til kan utgjøre en forskjell, framholder indremisjonsgeneralen.
Redaktør Anders Ellebæk Madsen minner om en liten fortelling i en biografi om kronprins Frederik, som kom ut i 2019. På dette tidspunkt var den eldste av kronprinsparets fire barn 15 år.
I boken «Under bjelken», skrevet av den prisvinnende forfatteren Jens Andersen, heter det:
Annonse
«Hvis et av kronprinsparets barn spør far om han tror på Gud, så vil han «med den alder barna har nå, nok si ja». Hjemme i Frederik den 8.s Palæ (Kronprinsparets bolig, red.mrk.) ber man Fadervår med barna hver aften, noe som kronprinsen besluttet at man skulle gjøre som en naturlig videreføring av noen tradisjoner han selv har hatt som barn.»
Tror «Gud» forsvinner
Vil den nye kongen ha ordet «Gud» med i sitt valgspråk? Ekspertene er ikke helt enige.
– Sikkert noe med Gud og fedrelandets lykke, gjetter Carsten Bach-Nielsen.
– Vanskelig å si. Det vil ikke overraske meg om han ikke velger å nevne Gud, som flere tidligere konger. Men dronning Margrethe overrasket også i 1972, svarer Kurt E. Larsen.
– Det er umulig å si. Men jeg ville gjette på at hans motto ikke inneholder ordet «Gud», mener redaktør Anders Ellebæk Madsen.
