Mystisk kvinne skrev begeistret reiseskildring om tidlig kristen påske i Jerusalem

En påskespesial av podkasten «Ulest – kristne klassikere» tar utgangspunkt i «Egerias reise til det hellige land».

Den lille boken er trolig skrevet på slutten av 300-tallet. Forfatteren vet man ikke veldig mye om.

– Det finnes noen teorier om hvor hun kom fra, kanskje Spania. Hun reiste over tre år i hele Midtøsten med Bibelen som guidebok, forteller førstelektor Peder Solberg ved NLA Høgskolen.

Siden hun kunne gjennomføre reisen, og dessuten hadde med seg følge, mener han hun enten har vært velstående eller blitt sponset. I et skrift fra middelalderen blir hun omtalt som nonne, og skriftet er adressert til «hennes søstre». Men mye er usikkert.

Skriftet var også tapt i flere hundre år og dukket først opp igjen på slutten av 1800-tallet.

Viftet med palmegrener

Den siste halvdelen av boken handler om påskefeiringen i Jerusalem, der Egeria hadde sin base.

– Det er en veldig spennende beskrivelse, sier Solberg.

Blant annet skildrer hun hvordan barn og voksne på palmesøndag gikk i opptog ned fra Oljeberget foran biskopen, med palmegrener i hendene.

Teksten gir et unikt innblikk i hvordan påskefeiringen hadde utviklet seg.

– Påsken er jo en så utrolig sentral del av hva som former teologien i kirken. Å feire påske er en hendelse som ikke er bundet av bøkene først og fremst, men noe vi gjør, sier høyskolelektor William Grosås ved NLA Høgskolen.

Som prest har han erfart det samme som forskningen forteller: Handlinger og praksiser setter seg mye dypere i mennesker enn ideer. Konkret har han sett det i hvordan eldre på sykehjem responderer på nattverdsfeiring og salmesang, lenge etter at de har glemt det aller meste de en gang visste.

Hele Europa ble preget av program for å bekjempe munkers ego

Nattverden var lukket

Påskefeiringen i Jerusalem ble forberedt gjennom en åtte uker lang fastetid. Lørdag og søndag fastet man imidlertid ikke.

Det var markeringer fra palmesøndag og gjennom hele den stille uken. Mandag var det Jesu flammende tale på tempelplassen, tirsdag Judas' svik, onsdag salvingen av Jesus, torsdag nattverden og fotvaskingen og fredag korsfestelsen.

Påskedag er både høydepunktet og vendepunktet, men ikke sluttpunktet. Deretter fulgte den såkalte påskeoktaven, åtte dager som var en spesiell tid, særlig for dem som er blitt døpt. Påskedag var nemlig den store dåpsdagen.

Og på påskenatt fikk de feire nattverd for første gang. Før de var døpt, var ikke bare nattverdsbordet, men også synet av feiringen, stengt for dem.

Keisermor startet farsott

På denne tiden var det blitt reist flere kirker i Jerusalem. Det skyldtes ikke minst innsatsen til Helena. Hun var mor til keiser Konstantin, som gjorde kristendommen til offentlig godkjent religion.

Helena var en ivrig pilegrim. Blant annet mente hun å ha oppdaget Golgata og rester av Jesu kors, samt hvor graven hadde vært. Det ble bygget en gedigen kirke på dette stedet.

Teolog: – Oppdraget er ikke å belage seg på at Gud fikser det med en «plan B»

På disse stedene oppsto det et liturgisk liv. Særlig sentral i denne utviklingen var Kyrill av Jerusalem, som var biskop der i over 40 år.

– Etter hvert går pilegrimsreiser som den Helena hadde gjennomført, som en farsott i den kristne verden, forklarer Peder Solberg.

Byen som kirkerom

Egeria nøyde seg ikke bare med å besøke Jerusalem. Hun reiste også rundt i Egypt og til Edessa i Syria. Påsken i Jerusalem, som hun fikk med seg tre ganger, gjorde likevel spesielt inntrykk.

Den nevnte Kyrill var overbevist om at påskefeiringen var en ideell som dåpsopplæring.

– Han er kirkefar for trosopplærere, kateketer og dem som arrangerer Alpha-kurs. Han satte en gullstandard for hvordan man kan gjøre dette, sier Grosås.

Den første kristne filosofen måtte bøte med livet

Han viser til at Kyrill brukte påskens drama til å formidle på en praktisk og synlig måte hva som var kjernen i den kristne tro.

– Teologien hans er egentlig pedagogikk, sier Grosås.

Selve innholdet i opplæringen er bevart i hans katekeser, men han beskriver i mindre grad hva som foregikk i det ytre.

– Egeria gir oss et utenfrablikk på hvordan han gjorde dette, sier Grosås.

Inspirasjon til Kalfaret

Før 300-tallet hadde ikke kristne egne kirkebygg, men feiret gudstjenester, dåp og nattverd i hjemmene. Med religionens endrede status ble det mulig å bli synlig på en annen måte.

– Landskapet blir brukt som et pedagogisk verktøy. Byen blir kirkerom, forklarer Grosås.

Hvordan var det mulig at et menneske kunne føde Gud?

For kristne som ikke bodde i eller ved Jerusalem, er det lite som tyder på at byen hadde særlig stor betydning før denne tiden. Men impulsene fra påskefeiringen skulle spre seg til land og byer langt unna.

Til og med i Bergen finnes i dag veien Kalfaret, som går fra sentrum og i retning Haukeland universitetssykehus. Navnet kommer av det latinske «calvaria», som gjenfinnes i det engelske ordet for Golgata: Calvary. Og på toppen ligger Seiersberget. Dette vitner om påskevandringer som har gått i det området.