Myter og sannhet om hvorfor vikingene ble kristne

I år blir det feiret tusenårsjubileum for at tinget Moster innførte kristenretten. Selve jubileumshelgen på Bømlo var den første helgen i juni. Kronprinsparet og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var blant mange prominente gjester som kom.

– Jeg tenker det kan være spennende å snakke sammen om hvordan disse vikingene kunne velge å bli kristne, sier Davidsen.

Han er gjest i ukens utgave av Dagen-podkasten Tore og Tarjei.

Forfatteren og sivilingeniøren er tilknyttet tankesmien Skaperkraft som rådgiver. Der jobber han blant annet med tusenårsjubileene for kristenretten i 2024 og nasjonaljubileet for slaget på Stikletstad i 2030.

Verre med kristendommen?

I skolens lærebøker var det ifølge Davidsen lenge en tendens at kristningen ble fremstilt som lite betydningsfull.

– Hvis det var noen betydning, var det til det verre, sier han.

Nå har fremstillingen heller gått i retning av at kristendommen var et nyttig redskap for at kongen skulle sikre seg makt.

Davidsen synes dette er underlig fordi mye tyder på at kristendommen allerede hadde stor innflytelse.

– Det er spor av kristning ganske mange hundre år før 1030, på graver og så videre. Det er i alle fall spor på 800-tallet, kanskje på 700-tallet, sier han.

– Allerede kristnet

På 900-tallet blir det anslått at 20 prosent av befolkningen var treller. Mange av disse kom fra England. Dermed er det store sjanser for at de var kristne.

– Det kan ha vært flere bekjennende kristne i Norge på 900-tallet enn det er på 2000-tallet, sier Davidsen.

Han mener det er grunn til å spørre seg hvordan Olav Haraldsson kunne få innført kristendommen.

– For mange praktiske formål var faktisk landet kristnet, sier Davidsen.

Han ser innføringen mer som et resultat av at kristendommen allerede hadde slått rot. Med kristningen begynte framveksten av kirken som institusjon og formaliseringen i lovverket.

Davidsen mener det er grunn til å utfordre forestillinger om at kristendommen var et tilbakeskritt for kvinner og var uten betydning for fattige.

– Vi fikk en utvikling som skapte et helt annet type samfunn med skriftkultur, tiende der fjerdepartien gikk til de fattige og så videre. Er det slik at dette ikke på noen måte var tiltrekkende, spør han.

– Ødelegger for troverdihget

Samtalen med Davidsen er også innom arbeidet med fagsjekk.no, som han er redaktør for gjennom en stilling i Laget.

Etter at han ga ut boken «Lurt av læreboken?» i 2019 opplever han at det har vært mulig å komme i dialog med forlag og forfattere om myter og feil i lærebøker, ikke minst knyttet til kristendommens betydning.

– Når vi har fått gjennomslag for innspill til en god del læremidler, er grunnen at vi oppfattes som seriøse og oppriktig interessert i fakta og kilder, ikke fra kristne bestselgere, men fra anerkjent forskning, sier han.

Det er en erfaring Davidsen mener har overføringsverdi til andre felt. Han beklager at en del kristne lar seg lure av tendensiøs informasjon eller konspirasjonsteorier.

– Da ødelegger man for sin egen troverdighet som maktkritiker, sier han.

Hele samtalen med Bjørn Are Davidsen kan du lytte til på iTunes, Spotify og andre plattformer som formidler podkast.