Nåde nok for alt og alle

Jeg har vært kristen hele mitt liv. Dermed er det enkelte begreper jeg har hørt så mange ganger at de kan bli en selvfølge. «Nåde» er et slikt begrep. Jeg vet hva det betyr, jeg synes betydningen er fantastisk, men så blir jeg liksom litt vant med det. Da er det godt å jobbe som lærer og ha elever som stiller gode spørsmål. Spørsmål som minner meg på hva jeg tror på og hvor stort det er.

I en «spørretime» om kristendom (en stor fordel med å jobbe på en kristen skole), kom vi inn på dette med nåde og tilgivelse. Jeg prøver å forklare at ingen fortjener å komme til himmelen gjennom egne gode gjerninger, fordi ingen av oss er uten synd. Det er kun gjennom Jesus vi kan komme til himmelen. Han bytter plass med oss, og vi kan møte Gud med hans syndfrie liv i stedet for vårt eget. Jesus dekker over alle våre synder, og han gjør ikke forskjell på folk.

Da kommer det fra en av mine elever: «Så hvis Hitler hadde bestemt seg for å tro på Jesus rett før han døde, hadde han kommet til himmelen da?» Det blir stille i klasserommet, og alle venter spent på hva jeg skal svare.