Når fristeren taler

Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde laget. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» 1Mos 3,1.

«Når djevelen banker på hjertet mitt, ber jeg Jesus gå ut å lukke opp», sa ei lita jente.

Hun fortalte noe veldig viktig.

For det første at Jesus bor i hjertet til et Guds barn. Der bor han ved sin Hellige Ånd. Det er Hans Ånd som ber inne i hjertet, som taler til oss om synd som må bekjennes og vende seg fra. Det er også han som heier oss fram og hvisker trøstende og oppmuntrende ord når dagene kan være tunge.

Tenk på hvor ofte det har skjedd at du i tunge tider ble minnet om en sang eller et bibelord. Andre ganger sender han sin hilsen til deg gjennom dine venner. Slik trøster, leder og styrker Ånden oss i vårt indre liv.

Det andre som denne jenta forteller er at fristeren kommer. Han banker på vår tanke. Han hvisker hevngjerrige ord. Han peker på våre skuffelser og taler anklagende ord mot Jesus.

Han forteller oss i tunge tider, at nå er alt håp ute: «Du kan bare slutte å be, det nytter ikke likevel. Du kan bare gi opp den tjenesten du har sagt ja til. Det er ingen som ser det og ingen som takker deg. Bare gi opp. Se hvor lettvint de har det de som ikke tror. Har Gud virkelig ment det han har sagt?» Ikke hør på ham.

«Stå djevelen imot» leste vi. Gjør som jenta, be Jesus lukke opp. Djevelen er beseiret av Ham.

Ta på Guds fulle rustning så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. Ef 6,11.