Kristne venner hjalp Gjermund ut av pornoavhengighet: – En enorm lettelse

«KrF-ministerens nye rådgiver var avhengig av porno som 17-åring.»

Tittelen er hentet fra NRK, 31. januar 2019.

Gjermund Øystese var nettopp blitt utnevnt til politisk rådgiver for daværende utviklingsminister Dag Inge Ulstein og deltok på møter i Utenriksdepartementet. Mobilen hadde han lagt fra seg – i tråd med god prosedyre.

Da han åpnet mobilen i etterkant, ble han møtt av nyheten og utallige meldinger fra kjente og ukjente.

– Jeg fikk hundrevis av meldinger fra folk fra hele landet som takket meg for at jeg hadde vært åpen. Det var mange forespørsler om jeg kunne hjelpe dem, men det hadde jeg ikke kapasitet til.

Øystese erkjenner at han har hatt bedre dager på jobb, men nyheten om at «den tidligere sexrådgiveren Ulstein skulle få råd fra en tidligere bibelskoleelev som hadde stått fram som pornoavhengig», la seg fort.

– Selv sto jeg godt i det, for jeg hadde jo vært i mediene om dette tidligere, sier han.

«Om min historie kan hjelpe andre»

Den siste tiden har Øystese vært i medias søkelys igjen. Sammen med Alexis Lundh fra Tro & Medier deltok han i en panelsamtale i Thomas Seltzers podkast, Trygdekontoret. Og nylig ble han intervjuet av Ronny Brede Aase i programmet «Et hardt liv» på Discovery.

«Om min historie kan hjelpe andre mennesker, så er det bare en glede å kunne være litt ærlig, åpen og snakke sant om livet. Det er ikke noe poeng å late som,» skriver han på Instagram.

Det første bildet

Første gang Gjermund Øystese så et pornografisk bilde, var han seks år gammel. Det skjedde ved en feiltakelse, men bildet brente seg fast i netthinnen til den unge gutten.

– Jeg husker at jeg nesten ble litt paralysert. Momentant ble det vekket en nysgjerrighet knyttet til det jeg så, forteller han.

Da han som tenåring ble introdusert for pornografi av en eldre kamerat, hadde han fortsatt det første bildet i bakhodet.

– Jeg visste med en gang hva det handlet om og hadde ingen kritiske refleksjoner. Det var spennende, og raskt fikk jeg en avhengighet.

En virkelighetsflukt

Etter en tid la han merke til et mønster. Pornografi ble en virkelighetsflukt fra kjipe opplevelser, dårlige prestasjoner og nederlag i møte med jenter.

– Jeg brukte det som en smertelindring. Folk ser ofte på pornografi når de kjenner på kjipe ting i livet, men det er ingen god kilde å gå til. Det blir raskt en ond sirkel som forsterker de vanskelige følelsene man kjenner på, sier Øystese.

En artikkel fra nettsiden Fight the new drug bekreftet det Øystese sier. Der står det at pornografi og andre typer avhengighet brukes i et forsøk på å glemme triste følelser, frykt, sinne og kjedsomhet. Og vanen med å se på pornografi kan raskt føre mennesker inn i depresjon, står det.

Steg inn i avhengighet

Når Øystese ser tilbake, kan han raskt identifisere sine steg inn i avhengighet.

Det begynte med nysgjerrighet og en tiltrekning mot nakne kropper.

– Det er ikke noe å skamme seg over i seg selv, men det er viktig at man får kanalisert det på en sunn måte, utdyper han.

Det neste som skjedde var at han ble introdusert for pornografi av venner. Da han var liten var det ikke uvanlig at de tyvlånte blader fra fedrene som gikk på rundgang på skolen.

Den gryende avhengigheten sammenligner han med hasjrøyking.

– Det virker først ufarlig, men etter hvert oppsøker man hardere stoffer. Slik er det også med pornografi. Man begynner kanskje med soft porno, men etter hvert må man se på andre former for porno for å oppnå den samme tilfredsstillelsen. Enkelte går hele veien og søker opp både dyreporno og barneporno, forteller han.

– Jeg ble en mer egoistisk person

– Hva gjorde avhengigheten med deg som menneske?

– Jeg ble nok mer kynisk og mindre sensitiv i møte med mennesker rundt. Jeg ble en mer egoistisk person som kun tenkte på seg selv og egen tilfredsstillelse. Jeg fikk også et annet syn på jenter. De ble objekter for min nytelse.

– Og hva gjorde det med relasjonen til Gud?

– Jeg mistet frimodigheten. Hver gang jeg hadde sett pornografi for å tilfredsstille meg selv, holdt jeg meg vekke fra Gud i flere dager. Du blir så utrolig lei den personen du er. Du vil slutte, men greier det ikke og blir utrolig skuffet på egne vegne. Når du har feilet så mange ganger, tror du at nåden er brukt opp, og du tør ikke å nærme deg Gud. Så legger ting seg. Du våger å nærme deg igjen, ber om tilgivelse og går videre.

Øystese tror at grunnen til at han ikke greide å slutte, var at han prøvde i egen kraft og alene.

Som person er han åpen og liker å snakke ærlig om livet. Men avhengigheten holdt han tett om – helt til han oppsøkte forbønn under en kristen konferanse.

– Det hadde bygget seg opp inne i meg over lang tid. Det var en enorm lettelse å kunne være åpen med en forbeder. Der og da forsto jeg at jeg ikke var alene, forteller han.

– Styrken i å være ærlig

Etter videregående gikk Øystese på en disippeltreningsskole i regi av Ungdom i Oppdrag. Der oppdaget han at det var flere gutter som kjempet med det samme problemet som han.

Det året fikk han kjenne på styrken i å være i et såkalt «lysfellesskap» med andre menn der man møttes jevnlig og holdt hverandre ansvarlig.

– Det innebar en gjensidig forpliktelse og forståelse av at vi var der for hverandre i bønn, og ærlighet over tid, utdyper han.

– Pornoen gjorde meg full av selvforakt

Da han begynte som sivilarbeider i Laget året etter, inviterte han ni andre gutter til en delekveld hjemme hos seg. Han delte ærlig om at han kjempet med avhengighet til pornografi, og at han ønsket å bli fri. Nå trengte han noen å gå sammen med.

–Hvordan var det å dele noe så personlig?

– Jeg hadde kjent på styrken i det å være ærlig og hvordan det åpner opp for gode ting. Når man våger å være sårbar, oppstår det en stemning i rommet. Ikke helt ulik den som stemningen man kan kjenne i forbindelse med at noen deler et personlig vitnesbyrd, sier han.

En vandring

Tre av de ni takket ja til invitasjonen. I flere år møttes de ukentlig, spiste middag sammen og delte liv. De oppdaterte hverandre på hvordan uken hadde gått og holdt hverandre ansvarlig. Flere sluttet helt med pornografi, og som en frukt av det fikk de også en bedre relasjon til Gud.

Øystese forteller at han kjenner mange som har sluttet med pornografi, og at de aller færreste opplever å bli satt fri «der og da».

– For de fleste er det en vandring. Det skjer en bevisstgjøring av hva man holder på med, og gradvis blir man fri. Nøkkelen er å være med i et fellesskap som holder deg ansvarlig, og der Jesus er sentrum i relasjonen.

– Enormt frigjørende

– Hvordan var det for deg å komme ut av denne avhengigheten?

– Det opplevdes enormt frigjørende. I dag kan jeg se på jenter uten å tenke perverse tanker. Bare det er utrolig godt og frigjørende i seg selv. Jeg føler meg kort og godt som et bedre menneske.

Fortsatt er han bevisst på situasjoner som kan vekke lysten til å se på pornografi igjen. Han trekker fram historien om Josef i Bibelen. I 1.Mosebok 36 står de at «herrens kone kastet sine øyne på ham. «Ligg med meg», sa hun.

– For meg er den historien et godt bilde på hvordan man kan motstå fristelsen. Da hun prøvde å forføre ham, «beinet» han ut og løp i motsatt retning. Så rådet er: Ikke dvel ved tanken, men kom deg ut av situasjonen.

– Vi må bli flinkere til å snakke om sex

I dag arbeider Øystese som kommunikasjonsrådgiver i Norges Kristne Råd. Han er 34 år gammel, bor i Bergen og pendler jevnlig til Oslo.

I flere år holdt han seminar om pornoavhengighet i kristne sammenhenger.

– Vi må bli flinkere til å snakke om sex i kirken, og vi må begynne tidlig, oppsummerer han.

Når han underviser unge, pleier han ofte å avslutte med et par spørsmål: «Tror dere det er sånn at Gud har sagt at vi må vente med sex for å være kjip? Eller kan det være at det er til det beste for oss?»

– Jeg tror at den beste måten å få unge til å vente med sex er å skape en bevissthet om hva det er, og hva det er ment å være. Mitt ansvar er å gi dem gode refleksjoner i håp om at de kan ta gode valg.

Utfordrende formidling

Øystese mener kirken har en utfordring i formidlingen av sex, for på den ene siden må det sies at det er normalt å utforske egen kropp – uten å skamme seg over det. På den andre siden kan man heller ikke kan gi grønt lys for å bare «gønne på».

Han kjenner kristne gutter som har «ligget rundt», uten at det har gjort dem noe lykkeligere. Samtidig stiller han seg spørsmålet: Hvor skal det seksuelle få utløp for en som er singel?

– Det er et utrolig krevende spørsmål som jeg ikke har et godt svar på. Jeg tenker at det koker ned til noen spørsmål man bør være bevisst: Har seksualiteten makt over meg? Tar det vekk fokuset fra Gud, og hva gjør den med mine relasjoner til andre mennesker?

– Det er nåde å få

Tidligere strevde Øystese med å tro at Gud hadde mer nåde å gi. I dag vet han at det er nåde å få – uansett.

Han deler et bilde han fikk, av det som var Guds hånd. Selv hadde han falt og lå på bakken.

– Jeg ville egentlig holde meg unna den hånden, men det var aldri Guds tanke for meg. For den hånden er der konstant. Når jeg faller, er det Guds ønske at jeg griper den og lar den dra meg opp igjen. Det er ikke hans vilje for meg at jeg skal rulle meg rundt i sølen.

– Jeg har forstått at jeg ikke kan ta Guds nåde for gitt. Men det er Guds natur å være nådig, og vi får alltid starte på nytt.

I dag tenker han ikke først og fremst om seg selv at han er en synder. Han er en som har fått nåde og som er tilgitt.