Når skal vi bry oss?

«Herren er god og rettskaffen, derfor viser han syndere veien.» (Salme 25,8)

Skal vi forkynne og forsvare De ti bud, Guds lov, for sekulære mennesker i vår samtid?

Det råder stor uenighet rundt dette spørsmålet i kristne miljøer. Enkelte mener at vi kun skal forkynne evangeliet, mens andre fortsatt hevder at vi må være tro mot den gamle spenningen mellom lov og evangelium.

Det alle kan enes om er at budene er åndelige lover, en referanseramme for vår moral, bevissthet i forholdet til Gud og mennesker.

Vi har også naturlover, som tyngdekraften. Hvis barna våre begynner å hoppe ned fra hustakene midt på sommeren, vil vi vel i det minste advare dem?

Så kanskje vi har et ansvar for å advare når mennesker utsetter seg for store farer ved å bryte Guds bud. Men når vi advarer må vi være vise. Det kan kanskje hjelpe å skremme i enkelte tilfeller, mens andre ganger passer det bedre med åpne spørsmål.

Vi kan da heller ikke advare eller passe på alt og alle. Ansvaret ligger først og fremst i de nære relasjonene, der hvor tilliten er etablert.

Gud kringkaster heller ikke sin lov fra høyttalere i himmelen. Han gav oss livet, sørget for en instruksjonsbok og delegerte frihet under ansvar.

Samtidig drives Gud av sin godhet og rettskaffenhet til «å vise syndere veien».

Så finnes det ikke alltid enkle svar på vanskelige spørsmål. Den Hellige Ånd vil lede oss i hver enkelt situasjon.

Hva gir håp?

Jesus splitter og samler

Å elske Gud

Å finne veien tilbake

Tiden strekker ikke til