Når Støre siterer Paulus

Jonas Gahr Støre er nok mer fortrolig med Galaterbrevet enn Jens Stoltenberg er. Derfor var det ikke så unaturlig at Støre tydde til apostelen Paulus da han besøkte Kristendemokratisk forums årskonferanse i Oslo lørdag.

Blant de inviterte gjestene var Ap-leder Jonas Gahr Støre, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, KrF-leder Knut Arild Hareide og filosof Henrik Syse.

Temaet var ikke mulighetene for regjeringssamarbeid mellom Ap, Sp og KrF, men tanken på et samarbeid mellom disse partiene lå nok i bakhodet hos flere av deltakerne.

Det er bare noen uker til KrFs landsstyre skal snakke om strategien frem mot neste års stortingsvalg. Jeg tror fortsatt det er lite sannsynlig at KrF inngår regjeringssamarbeid med Ap. Men det er liten tvil om at partiene har nærmet seg hverandre. Og denne gangen virker det mer oppnåelig enn det gjorde sist å få til et samarbeid av den typen også Jens Stoltenberg opprinnelig helst ønsket, nemlig med sentrum.

Jonas Gahr Støre leverte viktige bidrag til et slikt samarbeid hos kristendemokratene lørdag. Jens Stoltenberg forteller selv i boken sin om episoden fra Stortinget hvor statsministeren feilaktig omtalte Jerusalem som Jesu fødeby. Støre omtaler i motsetning til forgjengeren seg selv som troende.

Med den amerikanske valgkampen som bakteppe snakket Støre om det nye «vi» i dagens Norge. Han påpekte at vi alle er like for Gud, og siterte like godt apostelen Paulus' ord i Galaterbrevet 3:28:

«Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.»

Det var spesielt å høre «avkristningspartiet» Aps leder snakke slik. Og naturligvis vet Støre at han med dette spiller på dype strenger hos Kristelig Folkepartis velgere. Samtidig tror jeg ingen i salen lørdag tenkte at dette bare var et spill fra Støres side, henvisningen til Galaterbrevet var oppriktig ment.

Senere i samtalen gikk han også inn i et annet landskap hvor Ap-ledere før ham sjelden har beveget seg. Han snakket om skilsmisse, og spurte hvorfor vi ikke diskuterer mer hva det betyr for barn å vokse opp i brutte familier i vårt hektiske samfunn.

Støre etterlyste mer debatt og mer forskning på dette området. Han mer enn antydet at dette temaet blir lite omtalt fordi det angår så mange av oss direkte.

Støre understreket at det er familienes privilegium å være familie, men at politikken kan legge til rette for dem. Dette er ikke de signalene vi har hørt oftest fra Arbeiderpartiet. De illustrerer at et skifte kan være på gang.

Trygve Magnus Slagsvold Vedum snakket på sin side varmt om troens og tvilens samvirke og om sin egen oppvekst på en Normisjons-eid kristen friskole, selv om han i dag helst ser at flest mulig går i offentlig skole.

Han fortalte også at han møtte sin kone i den kristne lekmannsbevegelsen, og fremhevet ellers denne som en antiautoritær bevegelse. Vedum viste til at mens vi tidligere har vi stått imot både kommunisme og nazisme som motstandere av rettstaten, er det i dag ekstrem islam som utgjør en slik motpol.

Etter hvert måtte KrF-leder Knut Arild Hareide spøkefullt konstatere at her var det ikke mye rom igjen for KrF. Men han benyttet samtidig anledningen til å uttrykke sin skuffelse over Aps opptreden i reservasjonssaken. Denne står som et tydelig eksempel på et av de viktige hindrene mot et mer forpliktende samarbeid mellom KrF og Arbeiderpartiet.

Ønsket med en samling av den typen som Kristendemokratisk forum arrangerte lørdag, er ikke minst å kunne snakke om dypereliggende verdier uten å måtte gå rett inn i den daglige politikken med en gang.

Det er neppe slik at samtalen lørdag formiddag i seg selv representerer noe stemningsskifte. Men alle som var der kunne registrere at det fantes et verdifellesskap mellom de tilstedeværende partilederne.

Det finnes også et verdifellesskap mellom for eksempel KrF, Venstre og dagens regjeringspartier, og i overskuelig fremtid er nok dette fellesskapet noen hakk sterkere.

Men det er ikke gitt at det for alltid vil være slik. Det kommer ikke minst an på hvordan både Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet posisjonerer seg i den løpende verdikampen.

I velgerundersøkelsen Bernt Aardal og Johannes Bergh presenterte i fjor, finner vi blant annet at KrF-velgerne er i særklasse de mest religiøse blant dem som stemte ved stortingsvalget i 2013.

Faktisk er selv de minst religiøse KrF-velgerne mer religiøse enn nesten alle de andre partienes velgere, ifølge boken «Valg og velgere».

Det ser ut for at de velgerne KrF har igjen, i stor grad er de religiøse velgerne. Nå er heller ikke disse en ensartet gruppe, og de kan ha ulike begrunnelser for å stemme KrF. Men både KrF selv og partier som ønsker å samarbeide med dem, gjør nok klokt i å tenke over hvordan de best kan forholde seg til dette.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.