Noen må våke med Ukraina

Til ord og toner fra salmen «Noen må våke i verdens natt» fyltes Trefoldighetskirken i Oslo av mennesker som var samlet for å delta på fredsgudstjeneste.

I benkene satt representanter for kongehuset, regjeringen og et bredt spekter av Kirke-Norge. Det som forente dem denne første tirsdagen i mars, var ønsket om å be om fred for Ukraina.

1. Noen må våke i verdens natt,

noen må tro i mørket,

noen må være de svakes bror,

Gud, la din vilje skje på jord!

Hjelp oss å følge ditt bud.

Salmen er å finne på nummer 738 i Norsk Salmebok. Den ble skrevet av Svein Ellingsen i 1975 og tonesatt av Trond H. F. Kverno samme år. Salmen inngår i St. Hans-vigilien «Rydd vei for Herren».

At salmen er oversatt til både svensk, dansk, tysk, engelsk og ungarsk, tyder på at tekst og tone har truffet en nerve.

Nytt norsk salmeleksikon gjengir Svein Ellingsens egne ord om hvordan salmen ble til, da han gikk en tur en mørk høstkveld i 1974 og tenkte på vigilien:

«Selve ordet er jo så vakkert at det i seg selv inspirerer til diktning! Jeg tenkte på ordets betydning: Å våke. Jeg tenkte på hvilken symbolverdi en nattgudstjeneste kan ha i dagens verden. Og plutselig var linjen der: Noen må våke i verdens natt.»

Valget av inngangssalme til fredsgudstjenesten kunne knapt vært bedre. De som deltok i Trefoldighetskirken og vi som fulgte gudstjenesten hjemmefra, var preget av et stort alvor. Det utenkelige hadde skjedd. Det var krig i et europeisk land. Å synge om verdens natt gav sannelig mening.

Mange var det nok også som kjente på ønsket om å kunne være den svakes bror, slik Ellingsen skriver i salmens første vers.

Eller som det står videre: Å bære en annens nød. Å kjempe for andres rett.

2. Noen må bære en annens nød,

noen må vise mildhet,

noen må kjempe for andres rett,

Gud, la ditt rikes tegn bli sett!

Hjelp oss å følge ditt bud!

Med oss inn i gudstjenesten hadde vi nyhetene om ukrainere som flyktet og bilder av ufattelige ødeleggelser. Allerede var et engasjement i ferd med å vokse frem. Ukrainerne skulle ikke stå alene.

Når Ellingsen formulerer de to siste setningene som en bønn og ber «hjelp oss å følge ditt bud», skal dette, ifølge Salmeleksikonet, først og fremst forstås som kjærlighetsbudet.

Som kristne er vi kalt til å elske Gud, og å elske nesten som oss selv.

Leksikonet sier også at forfatteren selv pekte på Getsemane og kallet til disiplene den gangen, og til kirken i dag, for å vise hvordan teksten skal forstås: «Bli her (i natten) og våk med meg!»:

«I salmen er denne appellen indirekte. Her er det ingen som peker på oss og sier: Våk! Tro! Leseren og den syngende må selv velge å ta formaningene inn over seg. Men det er ingen tvil om hvem kjærligheten skal rette seg mot – det er de svake og «den andre».

Solidariteten med Ukraina kom tydelig til uttrykk på fredsgudstjenesten. Samtidig kjente nok mange av oss som fulgte gudstjenesten på en stor uro for fortsettelsen. Nå som det utenkelige hadde skjedd, hva ville da bli det neste? Hvordan vil fremtiden bli?

Da var det velsignet godt å synge med i tredje vers, som formidler trøst og håp. Gud går med oss i verdens natt. Uansett hva som skjer, har Gud lovet å være med. Og vi kan stole på at det kommer en dag.

3. Herre, du våker i verdens natt,

Herre, du bor i mørket,

Herre, du viser oss Kristi dag!

Selv under livets tyngste slag

er vi hos deg, du vår Gud!

Amen, amen.