Nok til alle

Barn kan nok krangle en del. Men når essensielle ting mangler i familien, kan det skje på en annen måte, dypere og mer opprivende.

Som kristne er vi ikke alltid trygge på Guds bekreftelse og kjærlighet. Da slåss vi til tider på livet, mot oss selv eller andre. Uten at vi ser at Gud egentlig har nok for alle sine barn.

Vi har vokst opp i en sprukken verden: Essensielle ting kan mangle selv i nære relasjoner, selv mellom mennesker som vil hverandre det beste. Det overfører vi ofte på Gud. Vi tenker at Han heller ikke har nok. Så begynner vi å slåss om stumpene, mot oss selv, eller med hverandre.

Paulus ber om at vi skal bli rotfestet og grunnfestet i Kristi kjærlighet, kjenne høyden, dybden og bredden av den. (Ef 3) Guds kjærlighet er tredimensjonalt mer enn nok.

Det er ofte tvilen på Gud som Far som hindrer oss i å tro at Gud har nok for alle. Gudsbilde og foreldrebilde er ofte så innvevd i oss at vi ikke stiller spørsmål ved det.

Jeg tror at mye av det vi sliter med kristne imellom, har rot i farløshet som vi overfører på Gud. Jesus har åpnet veien helt inn til en Far som har nok for alle. En ny erfaring av Gud som Far er mulig. Det er et godt råd at du midt i stormen vender oppmerksomheten til Ham.