Nonne begravd i 2019 har nesten ikke råtnet
Liket etter ei nonne som ble begravd i 2019 og ble gravd opp igjen i april, har nesten ikke råtnet. Nå vil hundrevis se den døde nonnen i kisten.
Søster Wilhelmina Lancaster ble gravd opp i april fordi menigheten ville begrave sin grunnlegger på nytt.
De ventet kun å finne bein fordi hun ble gravlagt i en trekiste uten å bli balsamert for fire år siden. Men da de gravde henne opp, fant de en nesten intakt kropp i en perfekt bevart religiøs bekledning.
Det var ikke meningen å kunngjøre funnet, men noen publiserte e-posten offentlig. Deretter spredde nyheten seg som ild i tørt gress.
Frivillige og lokalt politi har hjulpet til med å håndtere folkemengdene som har strømmet til den vesle byen Gower med totalt 1800 innbyggere. Mange vil få seg et glimt av den døde nonnen i kisten.
Et fenomen med lange røtter
Fenomenet hvor en avdød person ikke råtner, eller hvor forråtnelsesprosessen går vesentlig saktere enn normalt, har lange røtter i Den katolske kirken.
Vanligvis bruker et lik mellom 10 og 20 år på å bli til jord, men kirkens erfaring tyder på at dette ikke skjer med alle. Ofte anses fenomenet som et under, og som en indikator på at den avdøde var en hellig person.
Teresa av Ávila (1515-1582), Frans Xavier (1506-1552), Cuthbert av Lindisfarne (634–687) og Olav Haraldsson (995 – 1030) er noen eksempler på helgener som ifølge tradisjonen dette skal ha skjedd med.