VALLDAL: Ortodokse nonner har slått sed ned på en fjellgård ved Storfjorden på Sunnmøre.

Nonner har startet bygging av klosterkirke ved sagnomsust fjell

Nå håper og ber de ortodokse nonnene at den nye olavskirken ved Syltefjellet skal stå klar før jul.

Publisert Sist oppdatert

Vi befinner oss i Valldal i Fjord kommune i Møre og Romsdal, halvannen time med bil øst for Ålesund.

Det er en grå og kjølig forsommerdag, men naturen er frodig og det samme er historiene som omgir oss. Både Snorre og lokale sagn forteller at helgenkongen Olav Haraldsson slo leir her, på sin flukt ut av landet i år 1028.

Her forteller Den legendariske olavssaga at kongen lå i bønn hele natten i kamp mot onde åndsmakter som herjet på en fjellseter i nærheten. Her fikk kongen en kilde til å springe fram som folk senere anså for å ha blitt helbredende.

SYLTEORMEN: En hvit slangeformet formasjon i Syltefjellet på Sylte i Valldal, i Fjord kommune i Møre og Romsdal, er ifølge et lokalt sagn Olav den helliges fortjeneste.

Og den mest berømte historien av alle: her skal Sankt Olav ha kastet en sjøorm opp i Syltefjellet, som er synlig den dag i dag.

Første i sitt slag i Norge

Nettopp disse historiene ble utslagsgivende for at en gruppe ortodokse nonner valgte å slå seg ned her.

– Velkommen til Valldal, sier den smilende abbedissen Thavoria på klingende sunnmørsdialekt når Dagen kommer på besøk.

Allerede på 1990-tallet ble ideen om et kloster på stedet født. Mangeårig ordfører i kommunen, Arne Sandnes, var en ivrig pådriver for å få nonnene til bygda.

FØRSTE MØTE: I år 2000 var NRK til stede da ordfører i Valldal, Arne Sandnes, møtte nonnenes åndelige leder, arkimandritt Dionysios.

– Den åndelige lederen for klostersamfunnet vårt, arkimandritt Dionysios, tok imot henvendelsen med tro på at dette var et Guds Ord. Og når tiden var inne ble nonner sendt fra Hellas til Valldal, forteller abbedissen.

I 2013 ble klosteret «Hellig Kong Olav og Profeten Elias» etablert med patriarken i Georgias velsignelse. Det var det første ortodokse nonneklosteret i landet.

Abbedissen og hennes nonner er alle iført tradisjonell sort rason (kappe) og epimandylion (hodeplagg) som symbol på enkelhet og ydmykhet. Nonnene kommer fra flere land, men de prøver å lære seg det norske språket.

ABBEDISSEN: Thavoria, født Edel Gillebo, iført tradisjonell ortodoks nonnedrakt.

Det vanskelige prosjektet

De siste ti årene har nonnene klort seg fast langs vestlandsfjorden, mens de har bedt sine bønner og jobbet fram mot et tydelig mål: å få bygge en kirke på toppen av selve Syltefjellet.

I 2021 publiserte NRK en dokumentarfilm om prosjektet, «Tro kan flytte fjell», hvor vanskene med å få kirkebygget realisert ble dokumentert. Det foreløpig siste ordet som er sagt i sakens anledning kom fra Statsforvalteren i mars i år.

Viktige naturtyper, blant annet en gammel furuskog, finnes på stedet hvor nonnene vil bygge kloster. En reguleringsplan som ser helheten i området må på plass før en eventuelt kan gå videre.

GRUNNARBEID: Klostertomten er bratt og grunnarbeidet er krevende.

Kirke på fjellgård

Nonnene har på sin side valgt å gå i gang med byggingen av kirken et annet sted, men samtidig så nært drømmestedet som mulig. De har nemlig fått overta en fjellgård som ligger 350 meter over havet, cirka halvveis til topps på Syltefjellet (606 moh.).

– Vi er veldig glade for nå å ha startet på å reise kirken til hellige kong Olav. Vi setter alt inn på at kirken skal settes opp i år, før vinteren kommer, sier abbedissen.

– Hvor viktig vil dette være for dere?

– Det er veldig viktig. Kirken er selve hjertet i et kloster. Der oppholder vi oss mange timer i døgnet. En større kirke innebærer at mange flere kan komme på besøk og delta på gudstjenestene. Vi ønsker at alle skal være velkomne, og dørene til kirken skal stå åpne, sier Thavoria.

Per i dag holder nonnene de daglige gudstjenestene i et kapell som er en del av boligen og abbedissen tror noen er litt forsiktige med å gå inn i en «privat bolig» for å delta.

KAPELL: I dag ber nonnene sine bønner i et kapell som er innredet som del av deres bolig.

Ber om hjelp

Selv om en gravemaskin er godt i gang med grunnarbeidet, er Thavoria klar på at det fortsatt kan finnes skjær i sjøen.

– Det er mye vi ikke kan planlegge på forhånd. Det er en svært krevende og bratt tomt som skal formes til et flatt fundament som kirken skal bygges på. Vannholdig og steinete grunn gjør arbeidet utfordrende, og det krever kyndig arbeidskraft, sier hun.

Dette gjør at også finansieringen er uforutsigbar, og nonnene har derfor opprettet en innsamlingsaksjon på nettstedet Spleis hvor de i første omgang ber om 100.000 kroner. I tillegg blir noe av arbeidet gjort på dugnad, blant annet gjelder det gravingen.

TAFJORD: Klostergården på Fjørå i Valldal har utsikt mot Tafjord.

Skal frakte 54 tonn til fjellgården

Også tømmeret har nonnene fått i gave, fra en ortodoks familie i Romania. Ifølge Thavoria har det en samlet vekt på 54 tonn, og å få det transportert opp til fjellgården vil bli krevende.

– Vi satser på dugnad og sterk mannshjelp for å sette opp en del av kirken, men det må også kran til for å løfte på plass det største tømmeret. Vi ber, og håper og tror på at vi skal få støtte og bistå med å fullføre prosjektet i år, sier abbedissen.

– Hvorfor har dere valgt å gå i gang med arbeidet når det fortsatt er flere usikre faktorer?

– Vi hadde ikke stort valg. For det laftede tømmeret har ligget på lager i en nabobygd i over ett år nå, og det er fare for at trevirket kan vri seg og forårsake problemer når det skal settes sammen, forklarer hun.

Powered by Labrador CMS