Nordens største kristne tenker advarte folk mot å høre på ham

Mot slutten av sitt korte liv inviterte Kierkegaard (1813-1855) til en forelesningsrekke. Der ville han oppsummere hovedlinjene i forfattervirksomheten sin.

I annonsen skrev han rett ut at han «advarer enhver fra å delta». Skulle det lykkes ham å bli forstått, ville tilhørernes liv ble betydelig vanskeligere, understreket han.

Vandrende spørsmålstegn

Hvorfor er dansken da fortsatt gjenstand for stor interesse fra ikke bare teologer, men også filosofer og psykologer?

– Han vandret rundt i København som et stort spørsmålstegn til hele samtidskulturen og ettertiden. Han er en Sokrates for vår tid, en irriterende fyr, sier førstelektor Peder Solberg ved NLA Høgskolen i en episode av podkasten «Ulest - kristne klassikere».

Samtidig opplever han Kierkegaard som svært stimulerende.

– Han utfordrer oss på så mange nivåer, sier Solberg.

Arvet religiøst tungsinn

I en søskenflokk på sju var det bare Søren og en bror som ble over 30 år. Faren var preget av religiøst tungsinn. Det arvet sønnen.

Faren trodde at ingen av barna kom til å bli mer enn 33 år, altså eldre enn Jesus.

– Søren var et usedvanlig intelligent barn og ble en rasende flink student, forklarer Solberg.

Planen var å bli prest, men slik gikk det ikke. I stedet ble han en slags omvandrende profetskikkelse, som ble både beundret og foraktet.

Brøt forlovelse

En skjellsettende hendelse i Kierkegaards liv var forlovelsen med Regine Olsen. Til tross for at hun på alle måter framsto som et godt gifte, ble han etter hvert overbevist om at det ikke kunne bli noe ekteskap.

– Han innser at han har et kall som stikker dypere enn det borgerlige livet. Helt fra han er i 20-årene, har han inntrykk av at han ikke skal leve et vanlig liv, sier høgskolelektor William Grosås ved NLA Høgskolen.

I det borgerlige København på 1800-tallet var det ikke noe alternativ for en luthersk teolog å bli munk.

For å kunne realisere kallet blir Kierkegaard overbevist om at det ikke er han som skal bryte forlovelsen. Det vil føre skam over Regine. I stedet begynner han å oppføre seg tåpelig for at hun skal bryte forlovelsen med ham.

Profet og klovn

Selv om hun gjennomskuer oppførselen og fortsetter å være glad i ham, ender det med at hun gifter seg med en annen.

Når Kierkegaard runder 30 år, og er ferdig med doktorgraden, innleder han en ti år lang og svært produktiv fase som forfatter.

– Han er en blanding av profet og klovn, filosofisk supergeni og en som prater om løst og fast med folk på gaten, sier Grosås.

«Enten eller», «Philosophiske smuler», «Sykdommen til døden», «Frykt og beven», «Stadier på livets vei» og »Kjærlighetens gjerninger» er noen av verkene som fortsatt blir lest over hele verden.

Utskudd i København

En kompromissløs søken etter sannhet fører til at Kierkegaard havner på kant med de fleste. Peder Solberg synes det minner om hvordan en markant norsk teolog ble beskrevet: Han svingte sverdet 360 grader rundt slik at han klarte å kappe hodet også av de fleste av sine nærmeste venner.

I tidsskriftet Corsaren ble Kierkegaard svertet og karikert.

– Han ble et utskudd i København som alle elsket å le av på grunn av konflikten som utfoldet seg der, forklarer Solberg.

Grosås legger til at opplevelsen av å være et mobbeoffer også påvirket Kierkegaards psyke.

Rabiat kirkekritiker

Motstanden førte ham likevel ikke på vikende front. Tvert imot gikk han enda hardere i rette med Folkekirken og høytstående geistlige i samtiden.

– Han var en rabiat kirkekritiker, sier Solberg.

Særlig gjaldt det biskop Münster, som var venn av Kierkegaards far. Da biskopen i sin begravelse ble hyllet som et sannhetsvitne for Kristus, klikket det for filosofen. Han spurte om en mann som satt på toppen av verden, med banken full av penger, flott tjenestebolig og fornøyde tilhørere, kan sammenliknes med martyrene i oldkirken.

– I tidskriftet «Øieblikket» som han gav ut mot slutten av sitt liv, er det som han spør: Er det noen av dere i den danske kirken som har noe med martyrene å gjøre i det hele tatt, forteller Grosås.

Opptatt av martyriet

Martyriet var noe Kierkegaard hadde reflektert over i mange år.

– Han blir mer og mer kritisk til den borgerliggjorte kristendommen. Det er ikke bare at martyriet ikke er der, men man har fjernet muligheten for det, sier Solberg.

Kirkerkegaard mente det var absurd at det å være kristen var blitt ensbetydende med å være en respektert samfunnsborger.

– Hvor er den kristendommen som utfordrer deg og meg til å vurdere hva som er viktigst i livet vårt, sier Solberg.

Skrev som forfører

Doktorgradsarbeidet til Kierkegaard handlet om Sokrates, slik han blir framstilt hos Platon. Et av de sentrale motivene hos denne greske filosofen var å være en intellektuell jordmor.

– Tanken er at et menneske nesten ikke kan lære et annet menneske noe som helst. Det kan bare peke på noe, slik at mennesker kan oppdage sannheten selv, sier Grosås.

Han tror det er noe av forklaringen til at mange av Kierkegaards bøker er skrevet under pseudonymer Han var opptatt av å kunne låne en annens stemme, slik at det fikk fram et perspektiv han selv ikke delte.

Et særlig talende eksempel er «Forførerens dagbok» fra «Enten eller». Innenfra skildrer Kierkegaard et eksempel på det han kaller en estetisk livsholdning. Jakten på kortsiktig nytelse er det som styrer. En slik måte å leve på finner han fullstendig uakseptabel og latterlig.

– Det er noe av det som er så genialt med Kierkegaard. Du blir litt forført av forføreren, sier Solberg.

Avkristnet Kirkegaard

I ettertid har Kierkegaard fått status som en av de viktigste filosofene i moderne tid. Han blir regnet som eksistensialismens far.

Det betyr at tenkere som ikke deler hans kristne tro, har ham som et forbilde. For eksempel gjelder det Martin Heidegger, Jean-Paul Sartre og Simone de Beavoir.

– Hundre år senere oppfattes eksistensialismen som en slags avkristnet versjon av Kierkegaards filosofi. Men det kristelige er ikke noe på siden av tenkningen hans. Han er først og fremst en kristen apologet og profet, sier Grosås.

Men Kierkegaard er skeptisk til en forståelse av kristendommen som en slags endestasjon på rasjonalitetens vei.

– Han ser ikke kristendommen som noe vi tenker oss inn i. Tvert imot tenker vi oss ut av andre ting, vi avslører så å si tenkningens blindgater, og slik kan vi gjennom tenkningen nærme oss kristendommen, forklarer Solberg.

Hele episoden kan du lytte til på Spotify, iTunes og andre tjenester som formidler podkast.