Norsk pinsevenn tett på vekkelse: – Mange kommer til tro
I Øst-Afrika flykter millioner fra krig, sult og forfølgelse. Men midt i krisen verden ser ut til å glemme, kommer folk til tro på Jesus.
Ronald Gabrielsen er 71-modell og sønn av den norske pinsepredikanten Jan Ernst Gabrielsen som også er kjent som forretningsmann. Han var også en av Aril Edvardsens første medarbeidere i Sarons dal. Fra 1973 til -79 var han misjonær i Øst-Afrika, og Ronald vokste delvis opp i Kenya.
Faren startet i sin tid Sudans første pinsemenighet, og sønnen har tatt misjonsarven videre og driver et betydelig arbeid i Øst-Afrika.
Han har flere ganger de siste årene vært i denne urolige regionen for å utruste nasjonale misjonærer som kan gjøre en jobb som vestlige utsendinger ikke lenger er i stand til. Krig, sult og flukt har skapt en gigantisk humanitær krise som gjør at vestlige misjonærer og nødhjelpsarbeidere flere steder har trukket seg ut.
Norsk støtte
Men norske misjonsvenner bidrar likevel på sitt vis, som givere og forbedere, og er med og muliggjør et arbeid for Ronald Gabrielsen og kontaktene i nettverket hans.
– Fra Sør-Sudan drar det en håndfull norskstøttede afrikanske misjonærer nordover til mer og mindre isolerte landsbyer i Sudan, forteller han til Kristelig Pressekontor.
Sør-Sudan ble egen stat da landet rev seg løs fra Sudan etter en folkeavstemning i 2011. I Sør-Sudan er omkring halvparten av de 11 millioner innbyggerne kristne, mens hele 97 prosent i Sudan er muslimer. Hit drar det flere norskstøttede medarbeidere fra Sør-Sudan for å fortelle om Jesus.
Den norske støtten betyr mye. Den gjør utsendingene i stand til å nå inn til folk i et land som i halvannet år har vært herjet av en svært brutal borgerkrig og en påfølgende stor flyktningstrøm. Situasjonen påvirker livene til utallige mennesker.
Pr. september er det 10,4 millioner flyktninger som følge av konflikten. 8 millioner av dem er internt fordrevne, resten har dratt til et av nabolandene som allerede var tungt belastet med store flyktningleirer. Det trengs masse helsehjelp. Folk trenger også mat, vann og telt – og å dekke åndelige behov.
– Forkynnerne opplever virkelig tøffe tider, sier Gabrielsen.
Matprisene er skyhøye, og 25 millioner står i fare for å bli rammet av hungersnød, ifølge FN. 800.000 er allerede i en livsfarlig sultsituasjon. Heller ikke lokale pastorer er unntatt fra statistikken, så Gabrielsen samlet i sommer inn penger for å berge dem fra å sulte.
Glemt krise
Selv om det er enkelte tegn til endring, mener Ronald Gabrielsen at krisen i Sudan lenge har druknet i nyhetsbildet. Det er flere enige i. Øystein Bjarne Skjærvik er logistikkleder for Leger Uten Grenser i Darfur-området i det vestlige Sudan og skrev i juli på NRK Ytring at krisen i området «utspiller seg i øredøvende stillhet».
Han viser til at 25,6 millioner mennesker i området har knapphet på mat. Det utgjør fem ganger Norges befolkning – eller 12 ganger flere enn de som bor i Gaza og som får sin krise brettet ut i mediene daglig. Sudan-krisen avspises med svært mye mindre oppmerksomhet. Verden er bare langsomt i ferd med å forstå hva som holder på å skje i Afrika. Magasinet The Economist skriver for eksempel at Sudan-krisen er hele verdens problem. De mener stormaktene må slutte å ignorere det som skjer der.
Jesus Revolution
Lyngdølen Ronald Gabrielsen er bosatt i Polen, men befinner seg trygt på Sørlandet når vi får ham i tale. For Ronald bidro både oppveksten i et predikanthjem og møtet med Jesus Revolution på 1990-tallet til kallet og tjenesten han står i.
I dag bor han, kona Kasia og deres to barn sørøst i Lublin i Polen hvor han er misjonær og menighetsplanter. Hun er polsk og har jobbet som lærer i tillegg til menighetsarbeidet.
– For å gjøre en lang historie kort, så mistet min far litt av kontakten med de lokale pastorene i Sudan i noen år på grunn av situasjonen der, sier Ronald.
I 2020 ble kontakten gjenopptatt. Gabrielsen jr. er ikke helt sikker på nettverkets omfang, men sier de støtter et par pastorer i Sør-Sudan, tre-fire i Kenya, en i Uganda og en familie i Tsjad. I tillegg hjelper de lokale ledere i Sudans hovedstad Khartoum.
– Det er ikke et stort nettverk, men det er litt gøy å ha vært der inne veldig tidlig, sier han.
– Kommer til tro
Sudan er ifølge Åpne Dører verdens åttende farligste land å være kristen i, og forkynnerne Gabrielsen støtter, har krevende liv. De tar seg fram til fots, på sykkel eller motorsykkel til landsbyer uten grunnleggende sanitærforhold. Ofte reiser de med fare for liv og helse.
Gabrielsen viser til tall fra The Joshua Project, en kristen forskningsgruppe i USA, som har funnet at 169 av verdens 7.215 unådde folkeslag er å finne i Sudan.
– Dette gir store muligheter for kristen misjon, mener han og forteller om pastorer som er blitt værende i Sudan midt i krisen for å fortsette å dele evangeliet og drive menigheter.
I muslimske landsbyer mener Gabrielsen det er mindre kontroversielt å sette opp en generator og vise en film enn å snakke om Jesus. På slike steder vises Jesus-filmen basert på Lukasevangeliet fra 1979. Han sier den ofte blir godt mottatt, og det oppstår ofte vekkelse.
– Folk er glade for å høre noe nytt, og mange kommer til tro, forteller han.
Edvardsen-disippel
En av Gabrielsens kontakter er pastor Fermo Ogilla. Ham får vi kontakt med på videolink fra Juba i Sør-Sudan. Ogilla ble døpt som barn av katolske misjonærer som ga ham det italienske navnet han fortsatt bærer. Men det var et brevkurs fra Aril Edvardsen i Sarons dal som gjorde at han kom fram til en bevisst tro. Han vet hva det koster å bli forfulgt.
– Forfølgelse er veldig krevende. Når du føler at noen følger etter deg og jakter på deg, er det et veldig stort psykisk press. Det presset har gjort at vi trekker nærmere Gud i bønn. Vi har sett mange mirakler, og nå er situasjonen annerledes, med full frihet til å starte kirker, sier Ogilla.
– Vi er veldig glade i både Ronald og faren hans, skriver en annen pastor til KPK på Messenger fra Uganda. Isaac Badai støttes også fra Norge og er med å lede kristne fellesskap blant sørsudanere i Bidibidi-leiren helt nord i Uganda. Badai melder om svært store menneskelige behov i den enorme flyktningleiren. Familien har tatt til seg sju foreldreløse barn for i hvert fall å hjelpe noen.
Alle kildene våre i Afrika er glade for den vestlige hjelpen de får, pastor Badai også:
– Vi klarer oss ikke alene, sier Badai som er urolig for voldsutsatte kristne kvinner i leiren, men står på for å hjelpe dem som trenger det i samarbeid med leirens 24 menigheter.