Norsk skole har trolig sendt ut over 1000 misjonærer: Sverre trodde han skulle bli en av dem

Siden slutten av 1800-tallet har skolen vært bedehusfolkets portal til misjonsmarken.

– Arbeidet deres har hatt stor betydning, sier Hans-Jørgen Wallin Weihe, professor i sosialt arbeid.

Nå fyller den kristne institusjonen 125 år.

Misjonsskolen blir etablert

Misjonsskolen, som det het den gang, ble stiftet på den kristne privatskolen Framnes i 1898. I 1913 flyttet den til hovedstaden der det lille området Fjellhaug ligger.

Skolen eies av Norsk luthersk misjonssamband (NLM) og ligger rett ved siden av organisasjonens hovedkontor.

Dagen møter Sverre Bøe, skolens første professor, på campus. Der har han hatt sitt daglige virke de siste 38 årene. Han ble født i Japan, der foreldrene som selv hadde gått på Fjellhaug var misjonærer for NLM.

Etter tre år i Kina og 20 år i det østasiatiske keiserdømmet, flyttet de tilbake til Norge.

Bøe var blitt 11 år gammel og familien fikk en bolig på Fjellhaug sin campus, mens faren skulle reise rundt i Norge og fortelle fra misjonsarbeidet.

Helt siden den gang har den kristne privatskolen vært en sentral del av livet til den nå 65 år gamle professoren.

Det var imidlertid ikke planen.

Ble kalt av NLM

Da Bøe som ung opplevde at Gud kalte ham til tjeneste, var han nemlig innstilt på at han skulle gå i sine foreldres fotspor og dra ut på misjonsmarken.

Etter en seksårig teologiutdannelse sto derfor Bøe 25 år gammel klar til å reise ut for å spre det gode budskapet.

Det var hovedstyret i NLM som skulle avgjøre hvor de ville kalle ham og konen til arbeid, men da kallsbrevet fra hovedstyret kom, fikk de en overraskende beskjed.

Misjonsorganisasjonen ville ha dem i Norge. Bøe skulle være lærer, ikke misjonærer.

– Det var en ganske voldsom opplevelse for oss å åpne brevet, men vi falt ganske raskt til ro med det, sier han.

Tok en doktorgrad i teologi

Bøe begynte å undervise både på bibelskolen og misjonsskolen. På den tiden var de to avdelingene nemlig mye mer samlet enn de er i dag.

Da skolen begynte å jobbe for en offentlig godkjent master i teologi og misjon, skulle likevel ting endre seg.

Institusjonen trengte doktorgrader og professorer. Og her skulle Bøe spille en avgjørende rolle. Bøe sa seg nemlig villig til å ta en doktorgrad.

– Jeg har aldri hatt noen personlige ambisjoner om karriere, men det var nødvendig for at Fjellhaug skulle bli godkjent, sier han.

Da han var ferdig med den første avhandlingen, satt han straks i gang med den andre. De fleste utnevnelser som professor krever nemlig mer en bare en PhD.

– Det var en glede å endelig få lese Bibelen grundig, sier han.

Og i 2006 kunne skolen for første gang tilby en mastergrad i teologi og misjon, som da ble de godkjent av norske myndigheter.

En skole i utvikling

Bøe har sett skolen utvikle seg de siste 50 årene. Den har blitt mer profesjonalisert og de akademiske kravene har blitt høyere.

Studier og tro har gått som hånd i hanske for den bibelsprengte akademikeren.

– Jeg har alltid ønsket å åpne hele bibelen, ikke bare deler av den, og det har også vært noe av målet til Fjellhaug, sier han.

Også selve misjonsutdannelsen har endret seg.

– I løpet av studiet reiser studentene til misjonsland for å få et mer realistisk bilde av hverdagen som misjonær. Det gjør kanskje at noe av misjonsromantikken forsvinner.

– Misjonsromantikken?

– Ja, noen har kanskje et urealistisk bilde av hva det vil si å være misjonær. Det kan for eksempel handle om forventninger, sier han.

Har sendt ut over 1000 misjonærer

I løpet av de siste 125 årene har den kristne privatskolen trolig sendt ut minst 1000 misjonærer, ifølge flere professorer Dagen har snakket med.

Bøe sier Fjellhaug har vært viktig for norske misjonærer.

– Det har vært en avgjørende mellomstasjon som har gitt teologisk kompetanse og større innsikt i Bibelen, sier han.

Hatt stor betydning

Også professor Wallin Weihe fra Høgskolen i Innlandet, som har forsket på norsk misjon, mener Fjellhaug har hatt en avgjørende betydning for norske misjonærer.

– Det har for mange vært starten på misjonslivet; et sted der man har lært hvordan man rent praktisk jobber som misjonær, sier han.

Han mener misjonærer fra Fjellhaug har bidratt til å bygge opp de landene de har besøkt. Han tror ikke bare de har vært opptatt av å forkynne, men også av å gjøre livet til fattige mennesker bedre.

Professoren trekker særlig frem at norske misjonærer har utdannet mange fattige mennesker, noe som har vært med på å løfte dem opp.

Har en fornuftig strategi

Misjonærer har opp gjennom årene blitt kritisert for å bli værende for lenge i landene de reiser til, i stedet for å overlate arbeidet til de lokale.

Wallin Weihe mener Fjellhaug-misjonærer ofte har vært forbilder på å slippe taket i arbeidet de har bygd opp når det er blitt robust nok til å stå på egne bein.

– De har vært veldig reflekterte og hatt en fornuftig tilnærming til arbeidet, sier han.

Akademikeren mener også norsk misjon har utviklet seg, og har en helt annen status i dag enn for 125 år siden.

– Den har fulgt samfunnsutviklingen. I tidligere tider var for eksempel misjonærer, slik som prester, gjerne mer autoritære figurer. Slik er det ikke nå lenger, sier han.

Mer forfølgelse

Samtidig peker Wallin Weihe på et annet trekk ved misjonsarbeidet i dag.

– I mange land øker forfølgelsen både av kristne og andre grupper, sier han og legger til:

– Det gjør at mange land som tidligere var åpne for misjonærer, nå er lukket. Det er en veldig utfordrende situasjon for de misjonærene som er i disse landene.