NTNU-professor: – Aldri vært et problem å forene tro og vitenskap

Rundt 80 personer fant veien til et klasserom på NTNU Gløshaugen fredag ettermiddag.

Idet seminaret introduseres trekker fortsatt folk inn i rommet, og flere stoler settes ut for å få plass til alle:

– Etter en uke hvor vi har fokusert på om kristen tro virkelig kan være sant, skal vil nå få høre fra noen som har kommet til konklusjonen om at det er sant. De skal fortelle om hvordan troen viser seg i deres liv, sier møtelederen og fortsetter med en bønn.

Nå skal studentene få høre professorer og studenter fra sitt eget universitet dele om sin tro.

Diktopplesning

Først ut er Lars Lundheim, professor ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon.

– Det er tre ting jeg undrer meg over: At noe eksisterer, at livet finnes, og at tanken og bevisstheten finnes, sier professoren.

Lundheim forteller de fremmøtte at han synes det er vanskelig å finne riktige ord for å forklare hvorfor han tror. Han synes dikt egner seg til å sette ord på dette.

På rungende nynorsk leser Lundheim opp det første av tre egenskrevne dikt som tar for seg det han undrer seg over:

Rart

Kor rart at det finst noko som er til,

det er det fyrste rare av alle rare ting.

Det neste rare er at det som finst,

er stort, men berre smått imot det større rundt omkring.

Og midt i alt det store er ein prikk,

ein bitteliten prikk som heiter eg,

ein bitteliten prikk på ein bitteliten prikk

i ein bitte-bitteliten Mjølkeveg.

–

Det raraste av alt det rare er –

at denne vesle prikken gjeng

og tenkjer dette her.

Han fletter de tre diktene sammen med betraktninger rundt hvorfor han tror, og han høster applaus fra de fremmøtte.

Fra glede til sorg

Til sammen deler tre professorer og tre studenter om sin tro.

Historiene er ulike og noen deler mer personlig en andre. Flere gir uttrykk for at det koster å fortelle om sin tro.

Studentene i salen får høre om alt fra glede og mening funnet i Jesus - til tvil, sorg og ubesvarte spørsmål. Historiene lander likevel i en trygghet i at Gud står støtt når alt annet kan vakle.

Logisk tenkning og kristen tro

Etter seminaret vrimler det av studenter i det lille klasserommet. Flere har benyttet muligheten til å snakke med professorene.

Andreas Rylandsholm og Viktoria Urne går begge første året på medisinstudiet.

21-åringene er enige i at seminaret viser at det ikke trenger å være konflikt mellom kristen tro og logisk tenkning. De synes det gir troverdighet å høre forelesere snakke om tro.

– Hva kan seminaret bety for noen som ikke er kristne?

– Det åpner for å stille spørsmål, være skeptiske og skape diskusjon, heller enn å være redd for det, sier Urne.

Foreleser

Miki Hagos og Johannes Lamo studerer begge elektronisk systemdesign og innovasjon på NTNU. Til vanlig hører de professor Lars Lundheim snakke om helt andre temaer når han holder forelesninger på studiet deres.

Lamo blir oppmuntret av å høre kristne dele om at de også kan tvile.

– Det viser at vi er flere i samme båt, forteller studenten som syntes det var kult å se flere fra studiet som også var på arrangementet.

Trosstyrket av vitenskap

Dette er andre gang Lundheim deler troshistorie på Skepsisuka i Trondheim.

Professoren har jobbet på NTNU siden 2002, og har lang fartstid i akademia.

Lundheim forteller at det aldri har vært et problem for ham å forene tro og vitenskap. Tvert imot opplever han det trosstyrkende å undre seg over hvordan ting har blitt til.

– En konsekvent materialisme blir fattig, hvor det eneste som eksisterer er rom, stoff og tid. Det er en overforenkling der man ikke tar inn over seg fylden av alt som fins.

Professorens oppfatning er at mange opplever mindre konflikt mellom tro og vitenskap i realfag, enn i andre fagfelt som samfunnsvitenskap og humaniora.

– Jeg har et inntrykk av at det er et større problem å forene tro med de fagfeltene som er mer normative og farget av ideologi.

Elske sin neste

– Hvordan er det å være kristen professor?

– Som å være en kristen rørlegger eller ateistisk professor. Det er ikke noe spesielt med det.

Lundheim forteller at han ikke skjuler sin kristne tro, men at han heller ikke aktivt deler om den med studenter til vanlig.

– Hvordan preger det din jobbhverdag at du er kristen?

– Idealet om å elske sin neste er noe jeg ønsker skal prege livet mitt, både på jobben og utenfor, svarer Lundheim etter han har tenkt seg om.

– I hvilken grad jeg gjør det er vanskelig å bedømme selv, legger han til.

Samtaler på tvers av livssyn

Nikolai Castberg er leder for årets Skepsisuka, som er arrangert av frivillige studenter ved NTNU i Trondheim.

Castberg håper Skepsisuka kan hjelpe kristne studenter inn i samtaler om tro med andre.

– Det er fint at folk er skeptiske til kristendom og sitt eget livssyn. Jeg har troen på at kritiske spørsmål vil føre oss nærmere sannheten, noe Jesus påstår å være. Derfor ønsker vi gode samtaler om vanskelige spørsmål på tvers av livssyn.

– Hvorfor har dere troshistorier som en egen post på programmet?

– Skepsisuka kan fort fylles med høytsvevende argumenter og tanker som kan føles fjernt, og da er det fint å kunne ta det helt ned og høre folk sine historier, som en fin avslutning på uka.

«Jesusuka» og vafler

I år fylte Skepsisuka i Trondheim 10 år. Senere samme dag var det duket for feiring på Berg Prestegård.

Castberg kan ikke si mye om hvordan det som den gang het «Jesusuka» en gang begynte, men han ser i hvert fall ett viktig fellestrekk gjennom disse ti årene med Skepsisuka:

– Jeg vet at de også hadde vafler på stand tilbake på den tiden.