Ny forskning endret Bibelen: Goliat har blitt mindre og Guds sønner flere

Da Bibelen 2011 ble utgitt kunne «nye» bibelvers for første gang leses av norske lesere. Både Salme 145, 13b om Guds pålitelighet og 1. Samuelsbok 1,24 om Samuels far Elkana fant veien inn i Bibelen.

Årsaken var ny kunnskap om de eldgamle tekstene. Nærmere bestemt kunne tekstfunn i Dødehavsrullene bekrefte at versene en gang hadde stått i de hebraiske skriftene.

Men er det gjort nye framskritt siden 2011 som har kommet Bibelen 2024 til gode?

Professor Jorunn Økland, som har ledet oversettelsesutvalget, forteller at endringene ikke er mange. Men de som er gjort er likevel interessante. Det gjelder både kjempen Goliat og Guds sønner i henholdsvis 5. Mosebok 32,8 og 1. Samuelsbok 17,4.

Da Goliat vokste

Nyere tekstforskning viser at kjempen Goliat trolig var lavere enn antatt. I teksten som jødiske skriftlærde kopierte (den masoretiske teksten) står det at hans høyde tilsvarer 3 meter og 25 centimeter.

Men i langt eldre versjoner av teksten funnet ved Qumran og dessuten bekreftet av den greske oversettelsen Septuaginta står det at Goliat var 2 meter og 25 centimeter.

– Kjempen hadde med andre ord vokst én meter på tusen år, sier Økland.

Hun sier at å gjeninnføre kjempens opprinnelige høyde i bibelteksten derfor var en «no-brainer».

Da Gud delte opp verden

Forslaget om å endre Goliats høyde kom fra Norges fremste ekspert på dødehavsrullene, Torleif Elgvin, forteller professor Økland.

Men Elgvin hadde et endringsforslag til, og også dette ble tatt til følge. Igjen var det funn i Dødehavsrullene som lå til grunn. Nå leses 5. Mosebok 32,8 slik:

Da Gud delte opp verdens land, tok han altså ikke utgangspunkt i antallet på Israels sønner, men etter tallet på Guds (Elohims) sønner.

Selv om dette var kjent kunnskap også da Bibelen 2011 ble utgitt, var det ikke forskningsresultatene som den gangen veide tyngst. Bibelen 2011 står det fortsatt «Israels sønner» i siste del av verset.

– Det var en tydelig enighet på forskernivå at «Guds sønner» er den best dokumenterte lesemåten. Men så har man tenkt at det ikke passer med dogmatikken, forteller Økland.

Kontroversielt

Grunnen til at tanken om Guds sønner er omdiskutert er hvorvidt det utfordrer tanken om israelittenes monoteisme.

– Det dukker opp noen spørsmål. Hvem er far til disse sønnene? Noen forskningsmiljø mener det viser en utvikling i det gammeltestamentlige pantheon (gudeverden), forteller Økland.

Har jødiske skriftlærde på et senere tidspunkt prøvd å harmonisere teksten og fjerne noen spor av en tidligere tro?

Andre viser til at Guds sønner / gudesønner finnes også andre steder i GT, som 1. Mosebok 6, i Jobs bok og i noen av salmene.

Jesus finner heller ikke begrepet problematisk når han siterer Salme 82,6 i Johannes' evangelium 10, 34–35. Han ser det som et begrep knyttet til de som Guds ord kom til i GT.

– Vi har tenkt at vi får oversette så trofast som mulig. Vi skal ikke tolke teksten, vi skal gjengi den så trofast som mulig. Så får de som skal tolke og forkynne gjøre det, sier professoren.

Ja og nei til Septuaginta

I Bibelen 2024 har Dødehavsrullene altså hatt betydning for utformingen av teksten. Men hva med Septuaginta, den greske oversettelsen av de hebraiske skriftene, som er rundt 1000 år eldre enn den masoretiske teksten?

Funn i dødehavsrullene, som det nevnte Goliat-eksempelet, viser at Septuaginta i flere tilfeller har bevart en mer opprinnelig teksttradisjon.

Ett annet eksempel har også fått påvirke Bibelselskapets utgavers (både 2011 og 2024) gjengivelse av den kjente messiasprofetien i salme 22.

Versjonen fra de jødiske skriftlærde har «som en løve», mens Bibelselskapet har valgt å følge septuagintas oversettelse.

Men andre steder får ikke den greske oversettelsen bestemme.

Et kjent eksempel er Jesaja 7, 14 hvor Bibelselskapet har «Den unge jenta» der den greske oversettelsen har valgt ordet for jomfru.

Et mindre kjent eksempel er kapittel 42,4, også hos profeten Jesaja. Der har Septuaginta bevart en messiasprofeti om at «hedningene skal håpe på hans navn». Bibelselskapets nyeste versjon følger fortsatt den masoretiske teksten og oversetter: «Fjerne kyster venter på hans lov».

Tror KI vil gi gjennombrudd

Vi spør Økland hvorfor ikke Septuaginta følges oftere gitt at flere tekstfunn bekrefter at den baserer seg på separat teksttradisjon.

– Enn så lenge «vinner» ikke Septuaginta på rent historisk-kritisk argumentasjon alene. Men jeg tror dette vil komme. Det er en veldig fornyet interesse for Septuaginta og et fokus på dette i forskningsmiljøet, sier Økland.

Det gjeldende prinsippet for Bibelselskapet er å bruke de tekstvariantene som er eldste. Hun tror at kunstig intelligens (KI) vil kunne brukes for å gi bedre kunnskap om dette.

– Septuaginta kan på noen områder reflektere en eldre tekst enn den masoretiske hebraiske teksten. Jeg tror at kunstig intelligens vil kunne hjelpe med det enorme arbeidet det er å sammenligne tekstvarianter.

– Når vi etter hvert får bedre kryss-sjekkings-muligheter med dødehavsrullene, og det viser seg at dette 1000 år eldre tekststadiet bekrefter Septuaginta og ikke Masoretteksten, så har vi et solid grunnlag for å endring, sier Økland.

De apokryfe bøkene

Spørsmålet om Septuaginta angår også et annet påfallende trekk ved Bibelen 2024. Nemlig at den utgis med en versjon som også inneholder de apokryfe eller deuterokanoniske bøkene.

– Kirkefaderen Hieronymus videreførte bøkene fra Septuaginta da han oversatte Bibelen til latin. Luther valgte i sin tur å følge Hieronymus’ eksempel med å oversette GT fra hebraisk kanon, og apokryfe skrifter fra gresk grunntekst i Septuagintas kanon, sier Økland.

Luther plasserte bøkene i en egen seksjon mellom NT og GT.

– Denne historien viser et grunnleggende problem når den hebraiske bibelen legges til grunn for hvilke tekster man regner som kanoniske. Den lutherske måten å forholde seg til Den hebraiske bibel på har vært inkonsistent. Septuaginta var de første kristne sitt GT, og det hadde vært mer konsistent å holde seg til den, mener professoren.

Nord-europeiske lutherske bibler fortsatte likevel å inkludere apokryfene fram til slutten av 1800-tallet, og også den første bibeloversettelsen til norsk i 1891 inneholdt bøkene.

Og nå er bøkene altså kommet inn igjen, i den rekkefølge de har i katolsk kanon.

Kjersti har lest i den nye Bibelen: – Kraftfulle endringer