Ny forskning om Bibelen: – Studien har svært høy troverdighet

Det finnes mange navn i Bibelen, men hvordan kan vi vite at disse faktisk referer til historiske personer?

I 2001 publiserte den jødiske historikeren Tal Ilan et leksikon over jødiske navn fra historiske Palestina mellom 330 f.Kr. og 200 e.Kr.

Den nytestamentlige forskeren, Richard Bauckham, sammenlignet i 2006 navnene vi møter i evangeliene og apostlenes gjerninger med dem fra Ilans leksikon.

Basert på funnene, argumentere han for at Bibelen er skrevet av øyenvitner, siden navnene i stor grad samsvarer med de mest populære navnene på Jesu tid.

Dette funnet ble ikke utfordret av sekulære forskere før i 2023, da forskerne Kamil Gregor og Brian Blais stilte spørsmålet ved om navnestatistikk er en god test for historisitet.

Basert på sine statistiske analyser, hevdet de at evangeliene sannsynligvis bare er forfalskninger siden vi har for få navn å sammenligne med.

Denne måneden blir den fagfellevurderte studien Why Name Popularity is a Good Test of Historicity (Hvorfor Navne-Popularitet er en God Test for Historisitet) av den nytestamentlige forskeren Luuk van de Weghe og statistikeren Jason Wilson, publisert i The Journal for the Study of the Historical Jesus.

Ifølge Youtuberen Inspiring Philosophy, er dette banebrytende forskning.

– Treffer bedre enn Josefus

Foreleser ved NLA Høgskolen i Kristiansand, Leif Egil Reve, forklarer hvorfor forskningen er viktig.

– Hva fant van de Weghe og Wilson ut i sin studie?

– På bakgrunn av sin egen statistiske analyse, viser de at evangeliene og apostlenes gjerninger treffer prosentmessig mye bedre på navn enn det selv den samtidige historikeren Josefus gjør. Denne studien har etter min vurdering en svært høy grad av troverdighet, skriver Reve i en e-post til Dagen.

– Siden navn er noen av detaljene som ofte forsvinner i gjenfortellinger, har vi god grunn til å tenke at forfatterne skrev om autentiske personer og at innholdet er historisk troverdig, utdyper Reve.

Studien viser også at historiske romaner og annen fiksjon i mye mindre grad har samme treffsikkerhet på navn. Det er dermed liten sannsynlighet for at evangeliene og apostlenes gjerninger er senere forfalskninger.

– Hvilken betydning har studiens funn for troverdigheten til evangeliene som historiske kilder?

– Kort sagt, gir argumentet grunnlag til å si at evangeliene omhandler virkelige personer, skriver Reve.

– Dette er et argument som står seg, helt uavhengig av når evangeliene er skrevet, og hvem som har skrevet dem.

I et tidligere intervju med Dagen har han fortalt han om sin vei fra ateisme til kristen tro.

Nå forklarer han hvordan argumentet fra navnestatistikken som van de Weghe og Wilson forsvarer, ble selve brekkstangen for å bli overbevist om at evangeliene er historisk troverdige kilder.

– Da jeg begynte å studere Jesus da jeg var 25 år gammel, var jeg tilfreds med at jeg ikke kunne vite hva som skjedde med Jesus, men jeg var i liten grad overbevist om at Jesu oppstandelse var en god løsning på det historiske materialet, skriver Leif Egil e-posten til Dagen.

Han forklarer videre at det var to argumenter som endret hans tanke:

– Jeg var allerede overbevist om at det fantes en skaper, men det var da jeg ble utsatt for dette argumentet fra navnestatistikk og argumentet fra utilsiktede sammentreff, at jeg ble intellektuelt tvunget til å anerkjenne at evangeliene ser ut til å beskrive virkeligheten. Med det følger det også at Jesus sto opp fra de døde.