Nye sanger skal hjelpe folk å synge pinsen inn

Begge har base på Sørlandet. Ørum bor i Grimstad og har i det siste hatt en tilknytning til Randesund Frikirke i Kristiansand. Kleveland er organist i Mandal kirke.

I begge menighetene skal solister, kor og musikere fremføre den nye pinsemessen kommende helg. Samtidig blir en innspilling av den lansert digitalt.

Prosjektet springer ut av et drøm fra sanger Kristina Jølstad Moi om å gjøre noe musikalsk om pinse.

– Jeg liker alle utfordringer, og det skal mye til for at jeg sier nei, sier Ørum med et smil.

Han har skrevet en rekke bøker, og blant annet tekstene til påskekonserten «Gåten om korset» med Garness.

Kleveland har samarbeidet mye med Jølstad Moi og mange andre artister.

– Noe skrint

Begge hadde en dobbel motivasjon: De ville ha et prosjekt med lokal forankring. Og de ville bidra med noe de så behov for i salmetradisjonen.

– Det finnes salmer som berører Den hellige ånd og Guds rike i verden, men det er noe skrint med pinsesalmer. Jeg håper vi kan bidra med noen sanger som kan bety noe, sier Ørum.

Kleveland påpeker at pinsen er den mest fremmede høytiden for mange.

– De fleste vet hva jul og påske er, men mange vet ikke hva pinse er, sier han.

Følger messens form

Kristina Jølstad Moi og Rigmor Stakkeland har vært pådrivere for å få prosjektet i havn. Øvinger, innspilling og dramatisering er noe av det de har jobbet med.

– Vi ville lage sangene i rammen av messens form, med faste ledd. Samtidig har vi prøvd å fornye språket litt, sier Ørum.

Musikalsk ligger mange av sangene i viselandskapet, med noen avstikkere. En sang er inspirert av den meditative liturgiske tradisjonen fra Taizé.

– Jeg håper det kan være en følelse av kirken og bedehuset på en gang, sier Kleveland.

Mindre «salgbar»

– Hva er det som gjør at mange opplever pinsen som diffus?

– Historien er ikke så salgbar eller konkret. Julen er til å ta og føle på med et barn som blir født og Gud som blir så liten, sier Ørum.

Han mener dette er noe alle mennesker lett kan kjenne seg igjen i, siden de selv har vært små.

– Påsken handler om et kors, spiker, blod, svik og oppreisning. Vi finner alle de klassiske fortellergrepene. Pinsen er ikke like håndfast. Den roper ikke like høyt, sier teologen.

Finner spor av Ånden

Løsningen har for Ørums del blitt å vende oppmerksomheten mot virkningen av pinsen.

– Da blir den på en måte en fortsettelse av julefortellingen. Det er en fortsettelse av at Gud blir menneske, men det skjer gjennom oss, sier han.

I de tolv sangene, som er tenkt å kunne brukes løsrevet fra messen, prøver han å ta hendelsen ned fra metaplanet og inn i hverdagen. Det skjer med Bibelens ord om Den hellige ånd som klangbunn.

– Aller mest har jeg lett etter spor av Den hellige ånd i verden. Og de er jo over alt, sier Ørum.

Det har vært viktig for ham å vise at Den hellige ånd ikke er begrenset til noen livsområder, men gir liv, kraft og lengsel. Derfor er en av sangene en «sørlandssalme» med trekkspill som skal gi assosiasjoner til Guds nærvær alltid og alle steder.

Liv fra den tomme graven

– Hvordan har du tenkt om sammenhengen mellom påsken og pinsen?

– Det er ikke så mange kristologiske sanger som peker på korset og oppstandelsen i vår messe. Dette ligger der som et selvsagt premiss for sangene. De handler om fortsettelsen av livet som flommer ut av Jesu forsoningsverk og den tomme graven.

Selv om prosjektet har lokal forankring, håper Ørum at det kan være tilgjengelig for menigheter over hele landet.

– De fleste sangene har jeg tenkt skal kunne synges av et «vi».

– Hvordan kan man egentlig feire pinse?

– Jeg registrerer at mange har en tendens til å ikke gjøre så mye utav den og ser den som en fin mulighet til å ha en frisøndag, sier han.

Ett råd

Det synes pastoren er forståelig, ikke minst siden været ofte er fint. Og som familiefar har han selv opplevd at det kan være vanskelig å finne måter å markere pinsen på i hjemmet.

– I julen synes jeg vi har fått til mye bra av vaner og tradisjoner som binder oss til budskapet. Men jeg har ikke noe godt svar på hvordan vi kan få pinsen helt fram på tungespissen, sier han.

Et enkelt råd har han likevel.

– Bare det å gå i kirken tenker jeg er er viktig for å markere pinsen.