«Nyfrelste» samles ukentlig etter Vigeland-vekkelsen: – Folk har tatt imot Guds kraft

For et drøyt år siden begynte ryktet å gå.

«Er det en ordentlig vekkelse?»

Noe var i ferd med å skje på Vigeland i Lindesnes kommune.

Tidlig i 2023 hadde rundt 70 personer møtt opp på et lite Normisjon-bedehus for å høre den ukjente evangelisten Arthur Robertsen.

Så tok det helt av.

Etter kort tid var bedehuset for lite.

Møtene måtte flyttes til pinsemenigheten Betania.

Der var det plass til 500 mennesker.

Da de hadde presset inn 850 personer, forsto de at de igjen måtte utvide.

I midten av mai flyttet derfor vekkelsesmøtene inn i Lindesneshallen.

Det skulle vise seg at også dette lokalet ble fylt.

På kort tid hadde 70 blitt til 1.500.

«Vigeland-vekkelsen» var for alvor i gang.

I en tidlig fase dokumenterte Dagen at 15–20 mennesker ble kristne gjennom møtene.

Etter arbeidet med denne artikkelserien tyder mye på at tallet er minst dobbelt så høyt.

– Om det bare var én som kom til tro, hadde det vært verdt det, sier Arthur Robertsen til Dagen.

Han var forkynner under alle vekkelsesmøtene.

Brå vending

September 2023: Vigeland bedehus går ut med en pressemelding.

«Vi har nå valgt å ikke ha flere møter i Lindesneshallen, og vi vil fokusere på samlinger og møter på bedehuset utover høsten».

Folk spurte seg: Er dette slutten? Men ifølge arrangøren var den ikke det.

«Vi har fått tilbakemeldinger på at gnisten som er blitt tent på Vigeland, nå brenner langt utover våre fylkesgrenser».

Gjør den det?

Nyfrelst-grupper

En mandag i slutten av april er Dagen igjen tilbake i Norges sydligste kommune, med tettstedet Vigeland som sentrum for litt i overkant av 1.600 innbyggere.

Langs elva som renner gjennom bygda, ligger Betania Vigeland.

Flere kan fortelle om såkalte «nyfrelst-grupper», bestående av både folk som ble frelst under vekkelsen, folk som ble «vekket» og folk som alltid har vært kristne.

En av gruppene samles på mandager for å lese Bibelen sammen.

Totalt er det fire slike grupper – med mellom 10-15 medlemmer hver.

– Er det du som kommer fra Dagen? spør Einar Hovsdal og strekker ut en hånd.

Sammen med kona, Solveig, leder han bibelsamlingene som ble startet etter at møtene i Vigelandshallen ble avsluttet i fjor høst.

Ny glød

Inne i kafeen i Betania sitter tolv personer til bords, med hver sin bibel liggende foran seg.

De er på ulike måter berørt av vekkelsen.

For et par uker siden ble to i gruppa døpt. Begge ble frelst under møtene i fjor sommer. En som heter Ove ble egentlig frelst på 90-tallet, men opplevde å få en ny sjanse under møtene på Vigeland.

– Hvordan har vekkelsen preget Betania i etterkant?

– Det er blitt en ny glød, sier Hovsdal.

– Folk har «tatt imot Guds kraft», legger han til.

Hovsdal forteller om mer begeistring for å være med og bringe denne kraften videre til andre. Flere har også fått lyst til å bidra i arbeidet i menigheten.

Selv har lederen gått trofast i Betania – som tilhører De frie evangeliske forsamlinger – siden slutten av 80-tallet.

Familiefaren sa opp jobben etter vekkelsen på Vigeland

Kjærlighet

Kjell Årre er en av dem som deltar i bibelstudiet. Han opplever at det har blitt mer kjærlighet mellom folk bygda.

Etter forrige gudstjeneste var det mange som ga hverandre klemmer, observerte han.

– En person kom til og med bort og ville gi meg en klem, sier Kjell Årre.

– Det er ikke hverdagskost på bygda, sier han og humrer.

Er blitt flere

– Er det flere som kommer til menigheten?

– Det har økt godt, det har det, sier Hovsdal med sin rolige røst.

Han forteller at de to ferskeste ble frelst forrige søndag. Mandagen etter var de på plass i bibelgruppa.

Året i Kristen-Norge

Også blant ungdommene i menigheten er det bevegelse. På forrige tweens-samling skal det ha vært åtte ungdommer som rakk opp hånden under frelsesinnbydelsen, ifølge rapporter.

Familie

Kaffe og kakerester fra et selskap står på bordet, og latteren sitter løst.

Bibelgruppen prater om hverdagsliv, og de minnes helbredelser og opplevelser av å bli «fylt av Jesus» under vekkelsesmøtene.

– Det føles som å være en del av en stor familie, sier Anne Horpestad, som er ei av de faste.

Etter en nærmere opptelling, viser det seg å ikke være langt fra sannheten.

Her er:

• 2 x mor og sønn
• 1 x bror og søster
• 2 x ektefeller
• Noen er naboer

Forholdene er ikke større enn at alle nesten kjenner alle på Vigeland.

Unntaket er tilflytterne, forklarer Hovsdal.

Den yngste i bibelgruppen er i tjueårene, og den eldste har passert sytti. En sverger fortsatt til 1930-oversettelsen av Bibelen.

– Jeg har i grunnen aldri tenkt over hvor gamle vi er, sier Anne Horpestad, som går i gruppa sammen med sønnen sin.

Tro på, stole på og «gønne» på

Bibelstudiene foregår etter en enkel oppskrift:

De leser ett kapittel hver gang. Etter hvert avsnitt stopper de opp, og de som ønsker, er fri til å kommentere.

Fra Vigeland-vekkelsen til Evangeliesenteret

Praten går.

Det knitrer i bibelsider som blas om. Fotnotene anvendes flittig. Personlige anekdoter like så.

Dagens tekst handler om å tilgi. «Sytti ganger sju skal du tilgi».

Noen opplever teksten som utfordrende.

– Vi må ikke glemme hva som ble sagt: Tro på, stole på og «gønne» på, sier en av deltakerne, og minnes mottoet for Vigelandvekkelsen.

– Vi tror på det vi tror på, sier en annen.

Leser det som står

Vekttall i teologi er ikke utslagsgivende når Bibelen skal tolkes her.

– Vi leser det som står. Og om vi ikke forstår det, så går vi bare videre. Så enkelt er det. Så får Gud åpenbare det for oss, forklarer Solveig Hovsdal til Dagen.

Under vekkelsesmøtene i fjor sommer lærte de å be frimodig om helbredelse. Det gjør de fortsatt: hver samling avslutter de med å be for hverandre.

Solveig Hovsdal stoler på at det som står i Bibelen, er sant.

– Om det sto at det var Jona som slukte fisken og ikke fisken som slukte Jona, hadde jeg trodd det også, avslutter hun.

*I neste artikkel møter vi flere av dem som daglig preges av Vigeland-vekkelsen, og får innblikk i hva vekkelsen har gjort med bygda.