Nyttårssalmen som priser Guds godhet

Uansett hva en måtte mene om nyttårsløfter, er årsskiftet en anledning til å reflektere litt over livet. Til å stoppe opp noen minutter, gjøre opp status og tenke gjennom det som var og det som kan komme.

Nyttårssalmene i gamle Landstad salmebok er gode å bruke til den slags.

I min egen oppvekst sang vi to av disse salmene hver nyttårsaften. Dette var salmer som min far hadde lært av sin far. Jeg forbinder dem med høytid og alvor mens et året nærmet seg slutten og vi gikk inn i et nytt.

Den ene salmen var «Til ende året haster, min Gud har jeg det brukt?» av Jakob Johan Lund. Den er som et skriftespeil, en gjennomgang av egne handlinger i året som gikk.

Den andre var «Guds godhet vil vi prise», skrevet av tyske Paul Eber i 1571. Mens «Til ende året haster» er utfordrende og selvransakende, er denne breddfull av takknemlighet over Guds velsignelser og gode gaver i året som gikk:

1. Guds godhet vil vi prise,

vi kristne, store, små,

den opp med sang og vise

at takke hannem så,

for de velgjerninger,

som dette år forgangen

han haver gjort så mangen

alt både fjern og nær.

Hvis en klarer å se forbi de gammelmodige ordene, oppdager en at denne 450 år gamle salmen har et budskap også i vår tid, fordi den minner oss om alt vi har å takke for.

Å takke er grunnleggende viktig. Ikke bare fordi det er vanlig folkeskikk og fordi en bør hedre giveren ved å vise at gaven verdsettes. Det er også viktig for en selv. Som en øvelse i å glede seg over det en har, i stedet for hele tiden å streve mot det en gjerne skulle hatt.

I andre vers takker salmedikteren for de helt alminnelige, dagligdagse tingene. For mat, drikke og klær. Ting vi i vår del av verden tar for gitt, men som det er en daglig kamp å skaffe andre steder.

Det takkes også for det aller største; for livet. Gud som gav oss livet, er også den som opprettholder det. Det er sannelig verd å takke for.

2.Først lader oss betrakte

den Herre Guds miskunn,

og ikke ringeakte

hans godhet mangelund.

Med takk vi tenke på,

hva han i år har givet,

mat, drikke, kleder, livet

for store og for små.

«Guds godhet vil vi prise» er skrevet av tyske Paul Eber i 1571. Eber ble utdannet i Nürnberg og Wittenberg. Han regnes sammen med Martin Luther som en av de dyktigste poetene av Wittenbergskolen, leser vi på salmebloggen.no.

Her står det også at Eber i alt skrev 17 hymner eller salmer. Mange av dem var for barn. «Hans salmer utmerker seg ved sin barnlige ånd og sin vakre enkelhet», heter det.

3. Embeter, skoler, kirke

ga han god ro og fred,

og lot sin vingård dyrke

hos oss på dette sted!

Utav hans milde hånd

er gode tider blevet,

fordervelsen bortdrevet

fra disse kristne land.

I vers fire og fem peker salmedikteren på det største takkeemnet av alle: Nåden og frelsen i Jesus Kristus. Vi synger om Guds faderhjerte og hans store trofasthet.

4. Han haver oss bevaret,

og været nådefull,

men hadde han fremfaret

etter vår synd og skyld,

og sendt sin straff herinn,

vi hadde lengst vært øde,

av sorg og skade øde

for hver misgjerning sin.

5. Hans faderhjerte kjennes

heruti mot oss visst;

når vi fra syndes vendes,

og tro på Jesus Krist,

og ærlig til ham går,

forlater han oss brøden,

forminsker dertil døden,

og trolig med oss står.

I det siste verset ser salmedikteren fremover. Han takker for de milde gaver som allerede er gitt, og ber om at også det nye året må bli gledelig, fredelig og fruktbart . Ja, han nærmest trygler: «I Jesu navn vi står, og bede deg så såre...»

Det siste verset skal synges tre ganger. Hver gang byttes siste verselinje ut.

6. For sådan mildhets gaver,

O Fader i himmerik,

Som du oss givet haver,

Vi takke inderlig!

I Jesu navn vi står

Og bede deg så såre

Legg oss god lykke fore,

Giv oss er gledligt år!

Giv oss et fredligt år!

Giv oss et fruktbart år!

Gamle Landstad hadde flere av Paul Ebers salmer, men i Norsk Salmebok (2013) kom han dessverre ikke med.