Nytter det å be?

«Han sa en lignelse til dem om at de alltid burde be og ikke bli trette.»

Du kan tolke dette ordet av Jesus som Guds krav og Guds lov, eller det kan tolkes som et løfte eller evangelium. For meg er det både oppmuntrende og ransakende ord. For jeg ber, men blir også trett.

Men her ligger det indirekte et løfte fra Jesus til oss om at det nytter å be. Hvilken oppmuntring! Det var derfor Jesus lærte sine disipler å be «Vår Far». Det nytter å be!

Det var det Han mente da Han sa: «Be og du skal få… For hver den som ber, han får.» Det var det Paulus mente da han sa: «Fremfor alle ting formaner jeg til at det blir gjort bønner, påkallelser og takk for alle mennesker for konger og alle som er i høy stilling.» Det var det Jakob mente da han sa: «Dere har ikke, fordi dere ikke ber og dere får ikke fordi dere vil sløse det bort i nytelser.»

Derfor ber vi. Det har mennesker gjort til alle tider. For vi synes alltid å leve i en verden hvor ting ikke er som de burde, vi ikke er som vi skulle vært, og verden ikke er som den kunne vært. Vi søker hjelp. Vi tror på endring og ønsker at rettferdigheten må seire for alle. Og vi kjenner Ham med all makt.

Og det finnes en Gud i himmelen som både hører bønn, svarer på bønn og som til og med hjelper andre som ikke selv har bedt, men er blitt gjenstand for forbønnens omsorg.

Dette trodde Daniel før i tiden. Han bad tre ganger daglig i tid og rom om ting han visste ikke ville skje før etter hans levetid, til Ham som er utenfor tid og rom. Dette trodde Maria. Det trodde Jesus. Det trodde Paulus på den tiden. Og det er det mange kristne som tror nå til dags. Fordi Guds uforanderlige ord sier det.

Og fordi de alle har erfart en gang eller mange ganger, i smått eller stort, i små tegn eller store mirakler at når man begynner å be, begynner tilfeldighetene å skje.

I denne lignelsen om den urettferdige dommeren, oppsummerer Jesus med følgende ord og store løfte til troende som ber med utholdenhet: «Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er Han sen når det gjelder dem? Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem så de får sin rett! Men når menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden.»

Er Han sen når det gjelder dem? Spør Jesus.

Ja, Gud er sen. Vil noen si. Selv de som bad om natten. De oppnådde ikke nå det som de mente de var lovet. Og noen mistet i skuffelsene den tillitsfulle troen til allmaktens Gud. De gikk trett og sluttet å be.

Har ikke du også mange ganger følt at Gud var sen? Har du ikke mange ganger bedt bønner over lang tid som aldri ble besvart? Som du var sikker på var i tråd med Guds vilje slik den kommer til uttrykk i Guds ord? Har du ikke gått trett?

«Jeg føler at Han sier det, men ikke gjør noe med det» svarte en konfirmant åpenhjertig da vi i en konfirmanttime samtalte om Jesus og alle de store tingene Han sa om seg selv. Hvem av oss har ikke hatt lignende tanker? Vi må erkjenne som Hebreerbrevets forfatter: «Ennå ser vi ikke at alt er Ham underlagt.» (Heb. 2,8b)

Nytter det å be? Ja, det gjør det, hvis Guds ord er sant. Og det er det. Han gjør mer bak vår rygg enn fremfor våre øyne. Det hviler et stort mysterium over bønner og bønnesvar. Men vi må vite at «det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbare er for oss og våre barn til evig tid».

Vi ønsker «instant satisfaction». Som små barn er tålmodighet, tukt og trengsel ikke noe for oss. Dessuten har vi en klar formening overfor Far om, hva som er vår rett, hva som gagner oss og til hvilken tid det gagner oss, hva som burde være hans timeplan og hvilke midler Herren skal bruke for at det skal skje.

Men den store oversikten over hva som gagner og når – er det Herren som først og fremst har. Den er oftest skjult for oss og noen ganger mer forunderlig enn vi ville like det om vi fikk se inn i det. Som en from kvinne sa en gang: «Jeg er glad for at Gud ikke svarte og gav meg den mannen jeg bad om, da ville jeg sannsynligvis vært gift med feil mann fem ganger.»

Det nytter å be. Gjør det, uavlatelig! Den som gjør det, skal se. Tro at Gud kommer aldri for sent! Han har den store oversikten. Det kommer en stor dag da Guds utvalgte skal få se det intet øye har sett, intet øre har hørt om og som ikke har oppkommet i noe menneskes hjerte.

Den allmektige skal lede sine barn til en rett som er tusen ganger større enn de noen gang hadde drømt om. Temaet: «Ubesvarte bønner» skal den dagen ikke interessere oss. Inntil da er de helliges bønner tatt vare på som røkelse i gullskåler hos Gud. En dag skal de tømmes i oppfyllelse over jorden.

Vår tid nå er alltid kort. Evigheten lang. Må vi eie troens fulle visshet inntil enden om det vi håper på og overbevisningen om de ting vi ennå ikke ser! Den som gjør det, vil aldri slutte å be. Han skal få se at Riket kommer.

«Han sa en lignelse til dem om at de alltid burde be og ikke bli trette» Luk. 18,1

----

Trykk her for å lese flere andakter.