Oase-lederen lærte noe viktig da Einar Lundby kom på døren

– Tro «staves» relasjon. Kristendom er livssamfunn med en levende person.

Jens-Petter Jørgensen står foran en liten, utvalgt forsamling i Arna Misjonsmenighet i Bergen. Den tidligere lederen av fornyelsesbevegelsen Oase er formelt pensjonist, men reiser like fullt rundt om i det ganske land og taler.

– Når meninger og aktiviteter ikke springer ut fra livsrelasjonen med Jesus, blir resultatet aktivisme og vi blir fort trøtte, sier Jørgensen.

Orket ingenting

Selv fikk han lære dette på den vanskelige måten for mange år siden. Han var 23 år da han ble sykemeldt fra stillingen som skolelagssekretær. En prest åpnet hjemmet sitt på Ringerike der den unge mannen fikk bo til han kom til krefter.

Hver dag gikk han en times tur, slik legen hadde foreskrevet. Ellers orket han ikke foreta seg noen ting.

En dag banket det på døren hans i prestegården. Utenfor stod en av datidens kristen-kjendiser, Einar Lundby. Han var lege og predikant og pådriver til opprettelsen av Modum Bads Nervesanatorium og Institutt for Sjelesorg.

Lundby var kjent for å få påminnelser fra Gud som han handlet på.

– Vi ønsket å høre på han, og bli inspirert av hans liv, forklarer Jørgensen.

– Fortrolig fellesskap

Den kristne legen hilste på den unge mannen og sa at Herren hadde sendt ham til prestegården.

«Samme hva som skjer med livet ditt, er det viktigste at du lever i fortrolig fellesskap med Jesus», sa Lundby.

Han la hånda si på skuldra til Jørgensen, takket for sin nye venn, og ba om at han aldri i livet måtte glemme at det som ikke kan erstattes av noe, er at han lever nær Jesus. Han lyste deretter velsignelsen over den unge mannen og sa farvel.

– Jeg lå og hulkegråt. Det var så viktig for Gud å fortelle en aktivistisk ung predikant at det personlige fellesskapet med Jesus Kristus ikke kan ersattes av noe, at han sendte Einar Lundby.

I ettertid har Jens Petter Jørgensen tenkt at budskapet fra Lundby var til flere enn ham selv.

Orket ikke herlighetsteologi

Jørgensen forteller om en fase i livet da han både hadde hjertetrøbbel og var deprimert. Da sa han til Gud at han ikke orket herlighetsteologi «hvor jeg må prise deg og fuske på ett eller annet felt for å få det til å gå opp», beretter han.

Samtidig orket han heller ikke mer «luthersk elendighetsteologi» av typen «Jo uslere, desto bedre».

– «Herlighetsteologien» fokuserer ensidig på seier, fremgang og lykke, mens «elendighetsteologien» har en tendens til å vektlegge svakhet og nederlag. Det jeg ville ha i stedet, var en «ærlighetsteologi» som rommer hele livet, kommenterer han til Dagen.

Erfaringen gjorde at han på sine forkynneroppdrag begynte å tale om spenningene som ikke går opp.

– Når vi ikke klarer å holde ting sammen, så havner vi i en eller annen grøft, advarer han.

– Utslitte aktivister

Jørgensen oppdaget at Bibelen er full av paradokser. Han nevner Filipperne 2,12 som et eksempel. Der formaner Paulus: Arbeid på deres frelse med frykt og beven.

I det påfølgende verset skriver Paulus: «For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag.»

Jørgensen peker på faren for enten å bli utslitte aktivister eller passive kristne som ikke gjør noe.

– Vær midt i spenningen! Det er der livet skapes, oppfordrer han.

Et annet paradoks han trekker frem fra Paulus er: «For når jeg er svak, da er jeg sterk».

– Det er samtidigheten som er hele poenget. Det er ikke: En gang var jeg svak, så ble jeg sterk, sier Jørgensen.

Salig blanding

Forkynneren omtaler sitt eget liv som en salig blanding av glede, jubel, seier, lunkenhet, lengsel og «halvhet».

– Det er dette sammensatte livet som skal møte Guds kjærlighet.

Jørgensen sier at et kristent møte skal være et sted der alle Guds ressurser møter et liv slik det faktisk er. Som en konsekvens av dette vil han utfordre menigheter til å skape en kultur der medlemmene snakker mer og mer sant om livet.

– Det vil føre til at vi får tak i det gode som både Gud og andre har for oss.

– Blir barnslig

Å presse og kjefte er ikke en måte å hjelpe sannheten frem på, presiserer den tidligere Oase-lederen.

– Jeg merker at når predikantene blir pågående og skal få oss til å være åpne på kommando, da kjenner jeg ofte at jeg blir barnslig og får absolutt ikke lyst til å gjøre det jeg blir befalt, kommenterer han overfor Dagen.

1500 troshistorier

72-åringen tror at han har funnet et par nøkler som kan åpne fellesskap.

De siste årene har han hørt 1500 troshistorier fra studenter på Ansgarskolen og kirkelige ansatte på kurs.

Det er her han har funnet svaret: å lytte og være nådefull.

– Det er bare én ting som kan forandre mitt liv og mine omstendigheter, og det er nåde, sier han.

Jørgensen opplevde for egen del at det er lettere å administrere en stor fornyelsesbevegelse som Oase enn å leve i et åpent fellesskap med Jesus.

– Det viktigste av alt blir lett salderingsposten, men livet skapes ut fra dette fellesskapet. Herfra kommer kjærlighet, glede og fred, sier han.