Og det ble lys

Jeg har begynt å grue meg til mørketida. Her nord kan man merke de første hint av vinter allerede i oktober. På fredag forrige uke våknet ungene med jubelrop til den første snøen. Den smeltet imidlertid igjen i løpet av dagen (dessverre for ungene og heldigvis for meg). I dag morges måtte jeg skrape bilen før jeg kom meg noe sted. Det kommer stadig tegn på at vinteren venter rundt neste sving.

Det blir mørkere for hver dag som går, og i slutten av november går vi inn i mørketida. Helt uten glimt av sol fram til godt ut på nyåret. Jeg føler meg litt som en søring når jeg klager over dette. Kanskje har sju år i Rogaland gjort sitt. Rogalendingen i huset er derimot mye mer optimistisk (mulig han tenker mer på scooter-sesong enn mørketid). Uansett tror jeg de fleste merker fraværet av sola på kropp og sjel, i større eller mindre grad.

Mørketida kan gi oss vakkert lys midt på dagen, selv om sola ikke viser seg. Men hva om lyset også var borte? Det er vanskelig å se for seg en tilværelse helt uten lys. Slik var det før Gud sa de berømte ordene i 1. Mos. 1,3: «Da sa Gud: Bli lys! Og det ble lys.» For en kontrast! Fra fullstendig mørke til lys, kun ved Guds skapende ord. Det er så godt å vite at jeg tror på en Gud som skaper lys ved sitt ord. Det er ekstra godt å tenke på i den årstida vi snart skal inn i. For det står mye i Bibelen om at Gud skaper lys og gir oss lys.

Gud beskrives faktisk som «lysenes Far»: «All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge» (Jak. 1,17). Han som skapte lyset er fortsatt den samme. Han forandrer seg ikke. Han er kilden til alt som er godt.

Når vi lytter til det Gud vil si oss gjennom Bibelen, vil det fungere som lys i mørket på vår livsvei, både i moralske dilemmaer, i hverdagens prioriteringer og i store livsvalg: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti» (Sal. 119,105).

Den viktigste gaven Gud har gitt oss, er ham som beskrives både som Ordet selv (Joh. 1) og verdens lys: «Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys» (Joh. 8,12).

Vi mennesker har lenge vandret i et mørke som er mye verre enn mørketida i nord. Det mørket som handler om at man er langt borte fra «lysenes Far». Fanget i synd og ondskap, som Gud ikke tåler. Men så sendte han Jesus, som sonet straffen og gjorde opp for alt det gale vi har gjort. Når du tror på han og følger han, får du livets lys. Gud skaper lyset på nytt, i ditt hjerte.

Når du har Jesus, verdens lys, i hjertet ditt, skal det få skinne gjennom deg: «Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner noen et lys og setter det under en skjeppe, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset. Slik skal dere la deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør og prise deres Far i himmelen» (Matt. 5,14–16).

Til slutt må jeg ha med en beskrivelse av hvordan det skal være i himmelen, i det nye Jerusalem, når vi som tror har nådd målet: «Staden trenger ikke lys fra solen eller månen. For Guds herlighet opplyser staden, og Lammet er dens lys» (21,23).

Tenk at vi en dag ikke skal ha bruk for sola mer. Vi skal ikke trenge noen annen kilde til lys enn han som er lysenes Far og verdens lys. Mens du venter på den dagen, vil han fortsatt være en kilde til lys i ditt liv her og nå.