Om Guds trofasthet – fra VHS-kassett til YouTube

I midten av mars var vi igjen samlet på PMF sitt vintermøte, som er den årlige pastor- og medarbeidersamlingen for Misjonskirken Norge. Årets tema var trofasthet. I tider med kortere tidsfrister for oppbrudd, og en stadig søken etter noe som er mer attraktivt, spennende og ekstraordinært, et annet sted, står ordet der, tro og fast. Bli stående, grav dypere. 

Det er noen ting man bare kan erfare ved å være trofast over tid. Da jeg kom hjem tenkte jeg på noen av de sangene som er skrevet om Guds trofasthet til oss mennesker. De som handler om en uforanderlig Gud sitt trofaste nærvær gjennom alt.

Jeg tenkte på en spesiell historie og sang jeg hørte i en programserie fra TV-Inter i Sverige som het Minns du sången. Det var en TV-serie hvor de samlet mange av Sveriges kristne sangere. Etter hvert utover sesongene ble også norske sangere med. Programmet var inspirert av amerikanske Bill Gaithers Gaither homecoming-serier. 

I Minns du sången var det sangere i alle varianter, klesstiler og musikksjangre. Der satt Ulf Christiansson fra hardrockbandet Jerusalem i militærjakke med langt hår og caps, og der satt ei med nyrullet, grått hår og glitterkjole. De fortalte sine historier og sang sine sanger. 

Det var dager den gangen hvor jeg bare krøllet meg sammen nede i sofaen og så og hørte meg gjennom serie på serie. Det var et eller annet veldig lite trendy med hele konseptet, det var upolert og nesten litt gammeldags. Likevel lurer jeg på om nettopp det var med på å skrelle bort staffasjen rundt, så vi kom nærmere på både sangerne og sangene. 

En av de sangene og historiene jeg husker best, var en med Barbro Törnberg-Karlsson. Hun var datter til den svenske predikanten og komponisten Allan Törnberg. Hun forteller i programmet at faren ble syk under en misjonsreise og døde i desember, rett før han skulle fylt 50 år. 

Familien hadde begynt å forberede bursdagen, men det ble begravelse istedenfor jubileumsfeiring. Da selve bursdagens hans kom i mars, var det en tung dag for hele familien. Ganske nedstemte og triste satte de seg ned rundt kjøkkenbordet, og visste ikke verken hva de skulle si eller gjøre. En lagde litt kaffe til mor som nå var blitt enke. 

Av en eller annen grunn skrudde et av barna på radioen, noe de i ettertid har lurt på hvorfor hun gjorde, men det gjorde hun. Fra radioen hører de plutselig at programlederen sier: « … og nå skal vi få to sanger av Allan Törnberg. Den første er: Gud er trofast.» Det ble en spesiell stund rundt kjøkkenbordet den dagen. Det ble til trøst og opplevdes som en hilsen fra Gud, til hele familien midt i sorgen. I programmet synger hun farens sang: 

Gud er trofast, så ljød sången

bland Guds folk i forna dar.

Samma sång från tid förgången

tonar ännu lika kvar.

Han som för sitt folk välsignat

är för oss densamme än.

Gud er trofast, Gud er trofast!

Sjung det om och om igjen! 

Gud er trofast! Skriv de orden 

Över varje nyfödd dag, 

Hur än allt sig ter på jorden 

Om du själv är hjelplös svag 

Gud er trofast! Ja det räcker 

Ända in i himmelen. 

Gud er trofast, Gud er trofast! 

Sjung det om och om igjen! 

Gud er trofast! Skriv de ordene, innfor hver en nyfødt dag! Jeg har ikke hørt sangen noen andre steder i ettertid, men opp gjennom årene har jeg stadig kommet tilbake til denne, og disse gamle sangene og programmene. De har kommet seg fra de slitte VHS-kassettene som vi solgte i TV-Inter, og over på YouTube. Det er så mange bra og sterke sanger og lovsanger som lages i dag både fra miljøer i Norge og utlandet. Likevel er det noe med disse gamle sangskattene som overlever og synges gjennom flere sesonger og generasjoner.

Det er sanger fra noen som har vært der før oss, og som har erfart og gjenoppdaget Guds trofasthet gjennom livets utfordringer. «Gud er trofast, han som har kalt dere til fellesskap med sin sønn, Jesus Kristus» står det i 1. Kor. 1,9.

Det er et solid løfte og en invitasjon som har gått ut i over 2000 år, og som trofast sendes ut også i dag.