Padler inn i stillheten
Mange mennesker er redde for stillhet. På Tomasgården oppsøker man den aktivt.
En padleåre dyppes ned i Kornsjøen. Anne Sture skyver den bakover, før hun på løfter den opp og tar et nytt tak. Stillheten er så omfattende at man hører store vanndråper som treffer overflaten. Hun padler for å finne stillhet og tid til refleksjon.
Det er snart et år siden ekteparet Sture flyttet til Tomasgården ved Halden og kun et steinkast unna svenskegrensen. Gården er et sted hvor mennesker finner hvile, fred, seg selv - og Gud. Med over 25 ulike retreater i året, er Tomasgården et populært sted for å trekke seg tilbake og samle krefter.
- Et retreat er ikke en flukt, men et steg til siden. Mange gjester opplever å få et nytt perspektiv på livet og troen etter å ha vært i stillhet noen dager, forteller Nils Sture, som jobber på retreatsenteret sammen med ektefellen.
Den indre roen
Det finnes de som er redde for å oppdage hva som finnes på innsiden av seg selv. Noen mennesker opplever stillheten nesten truende. Et retreat på Tomasgården er et trygt sted å finne en indre ro. Hit kan man komme for å sette alt til side og kjenne at freden senker seg.
Retreat-deltakere presenterer seg kun ved fornavn. Ønsket er at alle skal få beholde litt anonymitet, samtidig som man er i et fellesskap.
Enkelte deltaker er «kristen-kjendiser», og også disse skal få kjenne frihet til å være uten forventning til prestasjon.
En klokke ringer inn til middagsbønn og man samles i et lite kapell i utkanten av gårdstunet. Lukten av friskt treverk minner fremkaller minner om gamle fjellhytter. Fuglekvitter fra utsiden fyller det lille rommet. Ellers er det helt stille.
- Forutsigbarhet er viktig når man er på retreat. Faste plasser i kapellet, faste bønneplasser, rytme og rutiner er med å skape trygghet, sier Anne Sture.
Fellesskap i stillhet
Ifølge retreatlederne er opplevelsen av fellesskap noe av det beste med å komme til gården.
- Selv om man er stille og ikke snakker med hverandre, oppstår det et spesielt fellesskap mellom deltakerne. Man er stille sammen, sier Anne.
De to har god erfaring fra retreatbevegelsen i Norge, men det var egentlig tilfeldighetene som førte dem dit. De skulle til Bhutan som misjonærer, men i første omgang fikk de ikke visum.
Isteden endte de opp på retreatsenteret Lia gård hvor de tilbrakte noen dager. Mer skulle ikke til for ekteparet. Siden har retreatene ved Lia gård hatt stor betydning for familien Sture.
Finner seg selv i en kano
Naturen er et viktig element i de fleste retreater og stillheten kan oppsøkes overalt, også på en holme i Kornsjøen. Etter å ha sjøsatt en rekke kanoer padler deltakerne til et rolig sted og finner hver sin krok der de har tid til å reflektere og mediterer over bibeltekster.
- Istedenfor at vi skal holde andakter lar vi heller Bibelen tale til oss, forteller Anne.
Tomasgården arrangerer ulike retreater, noen tematiske og noen med stillhet i fokus. Enkelte er fullbooket måneder i forkant.
- Noen retreater er rettet mot musikk, kunst, natur og ulike fritidsaktiviteter. Men kanskje enda mer spesielt er den keltiske retreaten, der deltakerne får oppleve gamle og tradisjonsrike meditasjonstradisjoner fra England og Wales, forteller Nils Sture som også jobber med Normisjons internasjonale arbeid.
Tomas tvileren
Tomasgården er et sted for både tvil og tro. Anne Sture har opplevd at mennesker har kommet til tro i løpet av dagene på retreat.
- Gården er et bønnested og atmosfæren gjør at man får en opplevelse av Gud. Man nærmer seg skaperverket og bibeltekstene får rom til å skape liv, sier Sture.