Pastor lærte seg norsk for å oversette kristne bøker til engelsk

Jordene strekker seg langt og himmelen er vid der familien Lunn bor. Pastorboligen ligger like ved Word of Life Church, i utkanten av Upsala i Minnesota.

Tettstedet har fire menigheter - og 487 innbyggere, ifølge myndighetenes tall fra 2020.

– Det bor rundt 2.000 i skoledistriktet, forklarer Lunn.

For å komme til tvillingbyene Minneapolis og St. Paul må man kjøre et par timer, for det meste over god matjord.

Startet eget forlag

Med fem barn og nummer seks på vei, har Leeanna og Brian Lunn nok å fylle dagene med. Men en hobby har han likevel funnet tid til: Å lære seg norsk og oversette oppbyggelseslitteratur.

«A Godly Contemplation. Prayers and Meditations by Hans Nielsen Hauge» kom ut på hans eget forlag, Pontoppidan Press, tidligere i år.

– Hauge har hatt stor betydning for åndelig liv i Norge og nordmenn i Amerika, og særlig i den kirketradisjonen jeg tilhører. Likevel finnes ikke mye av materialet hans på engelsk, sier Lunn.

Evangelical Free Church har røtter i skandinavisk pietisme. Med rundt 180.000 medlemmer er det et relativt lite kirkesamfunn i USA. Men det er nesten dobbelt så stort som den samlede frikirkeligheten i Norge.

Vekkelse i Amerika

I bokhyllene på arbeidsrommet til pastoren står det bøker av ikke bare Hauge, men også norske teologer som Torleiv Austad, Andreas Aarflot og Otto Sverdrup.

– Hvorfor satte du i gang med å oversette Hauge?

– For meg er det viktig å grave ting fram som har vært skjult lenge, men er verdifulle, og gjøre dem tilgjengelige igjen, sier Lunn.

Han ble klar over Hauge da han som student leste en bok om vekkelse blant norskamerikanere sent på 1800-tallet.

Lunn er oppvokst i Iowa og har selv norskamerikanske røtter, men ble ikke kjent med Hauge i oppveksten.

Opplevde «anfektelse»

Som ungdom ble Lunn svært opptatt av åndelig fordypning.

– Dessverre hadde jeg tilgang på en datamaskin, så det gjorde at jeg ble ført med alle læremessige vinder, sier han.

Lunn la stor vekt på å holde budene han leste om, også i Det gamle testamente. Det ble stadig tydeligere for ham at han ikke klarte det.

– Vi har ikke noe ord som anfektelse på engelsk, sier pastoren.

Han opplevde det som en befrielse å oppdage den lutherske betoningen av at Guds lov skal vise det syndige mennesket at det trenger en frelser.

Ikke selvsagt tro

Lunns interesse for teologi kombinert med sans for historie.

– Ettersom jeg er blitt klar over den lutherske arven i Skandinavia, ser jeg mer og mer åndelig liv og god lære.

Hauge-skikkelsen fascinerte ham. Det handlet om at han kjente seg igjen i en ung mann som tok troen svært alvorlig.

– Budskapet hans var at kristendommen ikke er noe selvsagt. En person må stole på Kristus for sin egen del, omvende seg og vandre med Herren, sier Lunn.

Men pastoren ble også slått av hvor unik denne vekkelsespredikanten var.

Danskpreget norsk

Interessen for norske kristne personligheter og tenkere stoppet likevel ikke med bondesønnen fra Østfold.

Lunn har også oversatt «Sandhet til gudfriktighet» av Erik Pontoppidan og en rekke andre skrifter av danske og norske teologer. Men det er bare Hauge som foreløpig er publisert.

Norsk kom han i gang med for sju år siden ved hjelp av bibliotikaren på det teologiske seminaret der han studerte. Læreboken han har brukt heter «How to learn Dano-Norwegian».

– Den er fra 1800-tallet, så jeg har lært meg gammel skrivemåte, sier Lunn og ler.

Har begynt på finsk

– Hva er mest krevende og givende med å lære norsk?

– Det mest krevende er å lære setningsbygning. Det mest givende er å være i stand til å oversette ting og gi folk verdifullt innhold, sier han.

Sist sommer reiste han og kona til Skandinavia for å feire ti års bryllupsdag.

Nå har de lovet de to eldste barna at når de har lært seg et nordisk språk, skal de reise til landet. Den ene valgte norsk, den andre valgte finsk.

– Jeg snakker ikke finsk, men jeg studerer det sammen med ham, sier Lunn.

Lettere for nordmenn?

Selv om Hauges skrifter solgte i store opplag mens han levde, opplever mange dem tunge å lese i dag. Det ble en utfordring for oversetteren.

– Da jeg ga kona første utkast, sa hun: Jeg elsker deg, men dette er forferdelig, forteller Lunn.

Han gikk gjennom teksten på nytt med rød penn. Han la til punktum og komma, samt avsnitt.

– Jeg gjorde det for å gjøre dette leselig for en amerikaner i dag. Det er godt mulig det vil være lettere for en nordmann nå å lese dette enn å lese Hauge selv, tror pastoren.

Sultne på fortiden

– Hvilken relevans mener du Hauge har i dag?

– En god stund har Vesten prøvd å glemme fortiden sin. I USA blir dette omtalt som den liberale eller progressive agendaen, som handler om å se framover og gjøre nye ting og ikke se tilbake, sier Lunn.

Han tror det er er viktig å lære av egne feil, men samtidig mener han røtter er viktig. I amerikansk kontekst opplever han at det er mye rastløshet.

– Folk på min alder begynner å bli veldig sultne på å ha noe fra fortiden, sier han.

Håp til mismodige

Som kristen mener han det er viktig å se hva Den hellige ånd har gjort tidligere.

– For det første gir det folk håp. Mange føler at verden blir verre og verre, landet vårt blir verre og verre, det blir mer og mer synd og ondskap. Da føles det håpløst fordi det har gått nedover så lenge, sier Lunn.

Det gjør at han tror man kan hente inspirasjon fra folk som Hauge.

– Den hellige ånd har brakt nytt liv på steder der du ikke ville forvente det. Hvis Gud ar gjort det for andre, kan han gjøre det for oss, sier pastoren.

Lite marked

For det andre registrerer han at mange som leter etter røtter, søker mot katolsk eller ortodoks kristendom. Det er ikke løsningen han vil anbefale.

– Jeg tror vi har mye bedre, men vi har også røtter. Vi kan se tilbake på mennesker i fortiden som Den hellige ånd har brukt og som har forklart Guds ord på en god måte, sier han om luthersk tradisjon.

For tiden jobber han med Otto Sverdrups skrifter. Han var en teolog som emigrerte til USA.

– Jeg vil også gjerne oversette noen av prekenene til Hauge, sier han.

– Hvilket marked er det for slike bøker?

– Det er lite. Ærlig talt tenker jeg ikke på det. Jeg er overbevist om at dette er viktig. Selv om jeg ikke selger så mange, bryr det meg ikke så hardt, sier Lunn.

Tilbyr fortsatt norskstudier

Norsk språk ble lenge brukt i emigrantmiljøer i USA. Det gjaldt i menigheter, utdanningsinstitusjoner og publikasjoner, samt ikke minst i familieliv. Men etter hvert som utvandringen stoppet opp, har den aktive bruken av norsk stort sett tørket inn.

St. Olaf College sør for Minneapolis er nå det eneste studiestedet som fortsatt har sin egen avdeling for norsk språk, opplyser professor og avdelingsleder Kari Lie Dorer.

– Vi har i mange år vært fokusert på å spesialisere på norsk, sier hun til Dagen.

Hun anslår at det dette høstsemesteret er over 150 på St. Olaf som studerer norsk.

Norskundevisningen er likevel svært annerledes nå enn da hun startet der i 2001. Da var det fortsatt mange som var vant med norske tradisjoner hjemme.

– Nå er det folk som oftest er knyttet på en eller annen måte til Norge, men de er først og fremst interessert i Norge som nasjon, hva den står for og hvordan den er annerledes fra USA, mener hun.

Vil lære samfunnsmodell

– Hva motiverer unge amerikanere som begynner å lære seg norsk?

– På de aller fleste universiteter i Norge er det et språkkrav. Ganske mange har lyst til å være litt unike, sier hun.

– Men hva vil de bruke norsk til?

– Vi har mange som knytter det til forskning om miljøstudier, velferd, helse og jus. Det er kanskje folk som har lyst til å kjempe for et annet system eller noen verdier de har.

Hun forklarer at de ønsker å lære mer om den skandinaviske samfunnsmodellen.

– Det er veldig få som er som presten, som lærer seg norsk for å oversette noe, sier hun.

Reportasjereisen til USA er gjennomført med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.