Pastorsønnen Filip (24) var rusavhengig og bortkommen: – Djevelen hadde klørne i meg

En mørk oktobernatt i 2022 sitter Filip Hansen på gutterommet i Bodø.

Han er ruset. Igjen. Høy på marihuana. Lav på selvfølelse.

Livet til pastorsønnen har tatt en dyster vending.

I hele oppveksten var han aktiv i pinsemenigheten Bykirka i Bodø. Senere ble han både døpt og konfirmert som tenåring.

Men der andre kristne venner fortalte om nære og sterke opplevelser med Gud, opplevde Filip at Jesus var fjern og passiv.

Han tok derfor gradvis avstand fra troen i slutten av tenårene.

Samtidig bevegde han seg nærmere og nærmere rusens forlokkende verden.

Hasj, psykedelisk sopp, anabole steroider og flere andre rusmidler ble testet i tur og orden.

Snart dreide hver dag seg om jakten på et nytt kick.

For familien holdt Filip rusmisbruket skjult. 23-åringen følte han hadde kontroll på de to parallelle livene han levde.

Men så, den oktobernatten på gutterommet, mister han kontroll fullstendig.

En massiv frykt omslutter ham. Han beskriver det som et åndelig mørke som tar over og en opplevelse av å bli demonbesatt.

– Pappa, pappa! roper Filip av full hals.

Livredd og gjennomsvett.

Far og pinsepastor Frode Hansen sover i rommet ved siden av. Han bråvåkner og springer inn til sønnen sin.

Nei, jeg vil heller ikke bytte ut psykologer med prester

Nysgjerrigheten tok over

Sju måneder har gått siden opplevelsen Filip omtaler som «vendepunktet» i livet.

Dagen møter den nå 24 år gamle nordlendingen i Bodø sentrum, like utenfor utestedet Hundholmen hvor han pleide å feste til langt på natt.

Inntil han var 18 år rørte han ikke alkohol. De neste årene ble det imidlertid bare mer og mer.

– Alt startet med et studiesemester på Bali i Indonesia. Der ble det mer festing og alkohol enn pugging, for å si det sånn.

Filip prøvde også for første gang hasj og psykedelisk sopp, også kalt fleinsopp.

– Det er vanskelig å beskrive den følelsen rusen gir. Du mister bakkekontakten og virkeligheten blir annerledes. Fascinasjonen fanget meg og jeg klart ikke gi slipp, sier han.

Jesus til side

Forholdet til Jesus hadde han dumpet før Bali-turen. Barnetroen han hadde vokst opp med tilhørte fortiden.

– Jeg hadde ingen levende tro. Jeg følte ikke Jesus var til stede i livet mitt, forteller Filip.

Det ble viktigere å bygge muskler enn bygge menigheten – som hans egne foreldre hadde startet i sin tid.

– Få visste for eksempel at jeg gikk på testosteron for å bli kroppsbygger. Det var en av mange hemmeligheter jeg bar på overfor familien og venner.

I stedet for å dra på KRIK-leirer og gudstjenester, dro han på musikkfestivaler hvor rus var en stor del av opplevelsen.

– Vennene mine sa jeg burde slutte, men jeg brydde meg ikke. Jeg gjorde som jeg ville på den tiden. Alt handlet om den nye «highen». Det meste annet ble kjedelig i forhold.

Han kikker ned på sin gamle, slitte bibel som han fikk i konfirmasjonsgave.

– Å ruse seg åpnet døra inn til et åndelig mørke. Jeg visste det ikke den gangen, men å bruke disse rusmidlene er som å spille russisk rulett med psyken. Du vet aldri når smellen kommer.

Kvelden det smalt

På gutterommet finner far Frode sin sønn. Han er hysterisk, men klarer å få fram at han er høy.

Frode hadde en liten anelse om hva Filip holdt på med på fritiden, men slik som dette hadde han aldri sett sønnen sin.

De beveger seg inn i stua og setter seg i sofaen. Så begynner Filip å rope et navn. Et navn som får Frode til å agere umiddelbart.

– Jesus! Jeg trenger Jesus!

Frode begynner å be. Han taler i tunger. Så synger de sammen: «Navnet Jesus må jeg elske».

Filip kjenner at kroppen slutter å spenne seg.

– Jeg kjenner med en gang på en sterk fred. Et lys midt i mørket. Det er som et varmt teppe av kjærlighet som demper frykten.

Selv om han forstår at Jesus er der for å hjelpe ham, merker Filip hvordan mørket på nytt tar over gjennom natten.

Han sammenligner opplevelsen med hvordan Peter klarte å gå på vannet når han hadde blikket festet på Jesus, men startet å synke så snart han så på stormen rundt.

– Mørket er så overveldende, og frykten så stor at jeg tenker der og da at jeg også trenger profesjonell hjelp, forteller Filip.

Han blir hentet av ambulansen og legges inn på psykiatrisk avdeling. Der blir han hele natten før han drar hjem dagen etter.

Selv om han ikke husker hvert minutt, husker 24-åringen at Jesus var med ham hele veien. Å påkalle navnet Jesus var for ham som å få et anker og et håp midt i stormen.

– Jesus viste meg at er han er ekte, og Han reddet meg fra å drukne den natten, sier Filip.

Den bortkomne sønnen

Det er gått et par dager siden Dagen møtte Filip i Bodø.

Nå treffer vi ham igjen, på pinsefest i pinsemenigheten Betel Lofoten i Leknes.

Der er også Frode, som i tillegg til å være pastor er regionleder i Nordland for Pinsebevegelsen.

– Jeg husker den kvelden godt. Det var ordentlig ekkelt å se Filip i den tilstanden. Jeg har aldri opplevd ham så redd, sier Frode Hansen.

Da han ba i tunger og sang om navnet Jesus, merket han hvordan sønnen responderte.

– Selve opplevelsen var dramatisk. Men det er fantastisk at det gikk så bra som det gikk. Filip sa det konkret den kvelden: «Nå hjelper Jesus meg. Nå er jeg frelst», gjenforteller Frode og ser over bordet hvor sønnen sitter.

– Pappa ga meg aldri opp. Han fortsatte å la meg bo hjemme og ba for meg hver dag. Det er jeg så takknemlig for i dag. Når jeg leser om den bortkomne sønnen i Bibelen, og hans far som står med åpne armer, er det pappa jeg føler jeg leser om, sier Filip.

Åndelig drakamp

Etter opplevelsen på gutterommet, dro Filip på gudstjeneste i Bykirka. Der hadde han ikke gått fast på flere år.

Talen den søndagen handlet om Jesus som stilnet stormen. Presist som Filip beskrev følelsen sin den kvelden.

Med tårer i øynene gikk han frem til forbønn og sa ja å invitere Jesus som Herre i sitt liv.

Filip la så frem hele historien med sitt rusmisbruk til Frode.

– Det føltes godt å være helt åpen. Alt dopet kastet jeg i søppelet, sier Filip.

Deretter begynte det 24-åringen beskriver som en «åndelig drakamp».

– Djevelen hadde klørne i meg. Han ville ha meg tilbake til mitt gamle liv og minnet meg stadig på rusen. Det var skikkelig tøft til tider. Men gang på gang var Jesus der som et lys som overvant mørket. Enten det var bibelvers, prekener eller mennesker jeg hang med.

Filip innså at for å bli helt kvitt abstinensene fra sitt gamle liv, måtte han overgi seg helt til Gud.

– Jeg var maktesløs alene. Men med Jesus klarte jeg å stå imot suget og tankene. Jeg tror nøkkelen min var å innrømme min svakhet og samtidig legge alle mine bekymringer på ham. Han er min rustning, sier bodøværingen.

Da en drøy måned hadde gått, med tøffe indre kamper, kunne han konstatere at Jesus hadde seiret.

I dag klarer ikke Filip slutte å snakke om Jesus.

– Alltid velkommen hjemme

Forvandlingen til Filip har gjort inntrykk på far Frode.

– Det er fantastisk å se hvordan han fant tilbake til Jesus. Jeg merker tydelig at noe har skjedd med ham, og han tar stadig nye steg i troen. Jeg pleier å si at han har blitt som evangelisten Filip i Bibelen, sier han.

– Hvordan opplevde du perioden hvor Filip var borte fra troen og rusavhengig?

– Jeg tror alle kristne foreldre ønsker at barna deres skal velge Jesus. Samtidig er det jo bare Jesus som frelser og det kan skje når som helst i livet. Vi kan ikke gjøre annet enn å være der for dem og be for dem, sier han.

– Var du i nærheten av å gi opp?

– Aldri. Han ville alltid vært velkommen hjemme. Uansett hva han hadde valgt å gjøre og tro på. Som pastor og far er det helt grunnleggende at mennesker i alle situasjoner ikke skal bli møtt med pekefingeren, men en åpen favn.

– Filip sammenligner deg med faren i lignelsen om den bortkomne sønnen. Kjenner du deg igjen?

– Jo, men det skulle bare mangle. Virkelig. Hvis vi kristne skal gjenspeile Guds kjærlighet, må vi tåle at våre nærmeste går gjennom opp- og nedturer i livet. Der har Filip vært velsignet med en menighet og venner som har tatt vare på ham, sier Frode.

Gave fra Gud

I dag bruker Filip mye tid i Bykirka og miljøet der. Han er glad for støtten han ble møtt med der fra første stund.

Men aller best liker han å for å vitne om Jesus til folk som enda ikke tror.

– Jesus har aldri vært mer ekte for meg. Jeg vil formidle at han ikke bare er eventyr. Han er selve livet, sier Filip.

Han tror han måtte ned i mørket for å finne lyset og troen på Jesus.

– Men jeg skulle gjerne vært foruten de traumatiske minnene fra den tiden. Jeg synes det er kult med de som klarer å ha en sterk tro uten å ha vært så langt i kjelleren.

Bitter er han likevel ikke.

– Jeg tror Gud bruker oss alle. Jeg ønsker i alle fall å bruke mine opplevelser og erfaringer til noe positivt. Som en gave jeg skal forvalte. Forhåpentligvis vil mitt vitnesbyrd hjelpe andre som har opplevd noe av det samme som meg, sier Filip Hansen.