Pinsemenighet fyller 100 år: Hadde Lise og Ludvig Karlsen på søndagsskolebenken

– Broren min Gunnar hadde startet en søndagsskoleklasse for voksne og jeg ble bedt om å undervise dem. Slik gikk det til at jeg fikk bidra med Lise og Ludvigs grunnleggende bibelkunnskap, forteller Åge Solberg (86).

Da pinsemenigheten Betel, Nøtterøy i Vestfold nylig hadde 100-årsjubileum, var Solberg til stede for å feire. Lise Karlsen var også invitert, men måtte melde forfall.

Solberg har vært medlem siden 19. april 1949. Gjennom årene har han vært både søndagsskolelærer, leder for tenbibelskolen, kasserer, mandolinspiller i Betelmusikken og eldste i menigheten som nå jubilerer.

– Jeg er så glad for at jeg fikk med meg jubileet, til tross for at helsa ikke er så god. Det var så gripende å se så mange, særlig dem som det er lenge siden jeg har sett i Betel, sier Solberg.

Han kan ikke huske at det har vært så mange mennesker på Betel før.

Lise og Ludvig ble frelst

Det var i 1976 at Lise og Ludvig Karlsen ble frelst og tillagt menigheten etter et tøft liv med rus og kriminalitet. De bodde på Nøtterøy da de begge søkte frelse. Da ble lokalmenigheten deres redning.

– De var nyfrelste og brennende. Lise var mer beskjeden, men Ludvig begynte raskt å vitne i møtene og vinne andre mennesker fra skråplanet. Han hadde ikke tid til å vente. Det ble et skikkelig løft for hele menigheten da Lise og Ludvig kom, husker Solberg.

Ikke bare de to, men store deler av den reisende slekten deres ble frelst samtidig, og preget møtene i Betel, forteller Solberg.

I 1979 ga daværende forstander, Asbjørn Andersen, sin evangelistanbefaling til Ludvig Karlsen.

Ludvig gikk med kollektbøssa

– Betel ble vårt første åndelige hjem for snart 50 år siden. Betel lå et stykke fra vårt hjem og når tre av våre barn gikk i søndagsskole der måtte vi kjøre de noe som gjorde at vi like godt kunne delta i undervisningen som foregikk på flanellograf og ble en lærerik undervisning for oss, forteller Lise Karlsen til Korsets Seier i forbindelse med jubileet.

Hun og barna ble også døpt I Betel. Etter hvert ble Lise med i kjøkkentjenesten og Ludvig fikk gå med kollektbøssen.

– Forstander Asbjørn Andersen forsto tidlig at Ludvig hadde kall som evangelist. Vi hadde ofte med oss ufrelste til møtene noe menigheten var glade for og de ble tatt godt i mot i kjærlighet. Vi har mye å takke Betel og vennene der for at vi fikk en sunn åndelig vekst og som fikk betydning for Evangeliesenterets arbeid som vi senere fikk starte opp, sier Karlsen.

En stabilisator

Solberg-familien har vært representert i flere generasjoner i Betel, også på lederplan, og for Åge har menigheten vært et andre hjem.

– Den har betydd alt for både meg og store deler av familien min, sier Solberg. Blant medlemmene i Betel finnes det flere generasjoner Solberg.

Solberg vet at han har tilhørt Jesus hele livet, men i åtte års-alderen ville han ta et ordentlig standpunkt. Like etter døpte han seg.

– Menigheten har vært en stabilisator for meg i gode og onde dager. Det er vanskelig å sette ord på hvor mye den har betydd, sier han.

I dag orker han ikke lenger å gå på møter hver søndag, men menigheten vet råd.

Hver søndag ringer eldste Frank Fossum til Solberg for å fortelle ham om hva som skjedde på møtet og hva som var tema for talen.

I det siste har dessuten talene blitt tatt opp og lagt ut på Youtube, så mulighetene til å følge med på hva som skjer på Betel har bedret seg for den trofaste menighetsmannen.

– Frank og Liv Fossum er helt fantastiske personer som følger opp så trofast, sier Solberg.

Under jubileumsfesten var en rekke tidligere forstanderfolk og inviterte gjester til stede.

Ungdomskoret som var i menigheten da David Husefest var pastor, i Betel sang i festen.

Synet

Under festen ble menighetens historie presentert av Bjørn Larsen. Han kunne fortelle at Betel ble etablert som pinsemenighet for 90 år siden. De ti første årene var menigheten en del av De Frie Evangeliske Forsamlinger.

Åge Solberg begynner boka Pinsemenigheten Betel, Nøtterøy 1907–1989 slik: «For Gud er ingenting umulig, ikke engang å få en pinsemenighet til å spire og gro i Nøtterøys harde materialistiske jordbunn.»

I 1907, mens den kjente forkynneren Oscar Halvorsen var i New York, fikk han i et syn se en moden kornåker, og en stemme sa: «Ytterst på Nøtterøy og hele Tjøme».

Oscar Halvorsen var født i Sparrønningen i 1876, tre kilometer fra Nøtterøy. Som de fleste andre ungdommer på Nøtterøy, reiste han til sjøs etter konfirmasjonen.

Da han var 21 år gammel i 1897, stakk han fra båten i Boston og tok toget til New York, hvor broren bodde.

Der ble han døpt i vann, og 29. januar 1907 ble han døpt i Den hellige ånd.

En dag mens han var i bønn, syntes han sto ved et vindu på sin barneskole, altså Bergan, og en person sto ved siden av ham og pekte på en fjellknaus og sa: «Her skal det bygges et bedehus».

Første frukt

Dette synet kunne Halvorsen ikke glemme og at den første sjelen han vant for Gud på Nøtterøy, var Nils Gulliksen på Kårød, litt sørover herfra, tok han som en stadfestelse for sitt syn.

Det viste seg snart at her var redskapet Gud hadde dannet til, ikke bare å være bærende kraft i reisningen av dette bedehuset, men også å være en hyrde for menigheten. Men så hadde også Gud satt ved Nils en medhjelper som trofast tok sin del av byrdene i alle år, hans kone Alvilde.

Nils Gulliksen, som var en av de fire første medlemmene, ble døpt i Den hellige ånd allerede i 1909. Det var dåpen i vann som først skapte skille mellom statskirkens medlemmer, og dem som lot seg døpe med troendes dåp.

Det ble Nils Gulliksen som ble den selvfølgelige leder for den frie flokken som etter hvert kom med, og det ble lagt på Gulliksens hjerte å bygge bedehuset.

Tomten for Betel ble kjøpt for 4.000 kroner i 1919. 23. mars 1924 fant innvielsen sted. Offerviljen hadde vært stor.

«Den Guds menighet på Betel» var menighetens første navn. De første ti årene ble virksomheten drevet som en fri forsamling selv om hovedtyngden var pinsevenner.

Under krigen måtte Betel stilles til disposisjon en tid for Bergan skolekrets, da Bergan skole var okkupert av tyskerne. Menigheten satt i skolepultene da møtene gikk sin gang.

Nye Betel

1. april 1989 var det innvielsesfest for nye Betel. Det ble nedlagt cirka 10.000 dugnadstimer av menighetens folk for å få lokalet ferdig.

Menigheten har fortsatt virksomheten gjennom årene, og en rekke forstandere har betjent forsamlingen gjennom årene.

Betel har vært utsendermenighet for fire misjonærer, Åse Berit og Nils Esborg og Ingrid og David Bye. Nå støtter menigheten Kenyahjelpens arbeid blant foreldreløse barn. Grunnleggere for dette arbeidet er Wenche og Kjell Bjørnstad, medlemmer på Betel.

Politiet plasserte 16 år gamle Lise Karlsen på tvangsanstalt: – Jeg har prøvd å glemme det

Gunnhild Eriksen (70) har vært menighetstjener i Betel i en årrekke. I dag sitter hun i styret for lokallaget av Jesuskvinner. Menigheten har fem kvinnesamlinger i året.

Gjennom årene har menigheten hatt flere sang- og musikklag, tenklubb, turgrupper, kvinnearbeid og eldretreff.

Menigheten støtter også Evangeliesenterets kontaktkafé i Tønsberg.

Søndagsskolen er i full sving. Bønnemøter, og Unge Voksne, bibeltimer er noen av aktivitetene i dag.

Menigheten har tre lovsangsteam. Gospelkor ble startet i år og er det seneste tilskuddet på stammen.

Relasjonell menighet

I jubileumsåret er det Nina Susanne og Vidar Fossum som er menighetens pastorpar.

– Betel preges i dag av godt fellesskap, som også merkes ut over de oppsatte samlingene på Betel. Vi ønsker å være en relasjonell menighet, hvor Jesus blir synlig i det vi kan være for hverandre, sier pastor Fossum.

– Vi vil ikke at Betel bare skal være et bygg, men en livsstil som kan favne dem som kommer til tro på Jesus.