Prest om å være hyrde:– Det krever et bestemt hjertelag
Det ligger håp og trøst i at Messias kalles hyrden, sier prest Jan Bygstad.
Publisert
Sist oppdatert
«Jeg vil sette én gjeter over dem, og han skal gjete dem, min tjener David.»
Slik begynner teksten fra Esekiel 34, 23-31 som er en av tekstene i Den norske kirke på søndag.
Annonse
Hyrdesøndagen
Jan Bygstad (71), prest i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK), minner om at denne søndagen fra gammelt av kalles Hyrdesøndagen. Hovedteksten er fra Johannes 10 der Jesus sier om seg selv at han er den gode gjeteren.
– Han gjør det med bakgrunn blant annet i denne teksten. Dette er det store hyrdekapitlet i Esekiels bok, informerer Bygstad.
Guds dom over folkets frafall
Esekiels bok ble til etter at babylonerne hadde inntatt Jerusalem i år 586. Esekiel skiller seg fra de andre profetene ved at han ikke virket i Israel, men blant de bortførte i Babylon.
– Esekiels profetier tar utgangspunkt i landflyktighet som en Guds dom over folkets frafall, men når vi kommer mot slutten av boken, ser han fremover med løfte om at Gud igjen vil vende seg til sitt folk. Dommen de er under, skal oppheves.
Tekst med dobbeltbunn
Bygstad sier at tekstene i siste del av Esekiels bok har en dobbelbunn, et perspektiv som går langt utover det at folket skal få komme tilbake fra babylonsk fangenskap.
Annonse
– De peker også frem mot Messias. Den kommende David er ett av Det gamle testamentets navn på Jesus. Vi møter samme betegnelse igjen i kapittel 37,27: «Og min tjener David skal være deres fyrste for alltid». Her kalles også Messias for David.
– Messias skaper liv
Han viser til at det store synet i Esekiel 37 er knyttet til at Messias skal komme; de døde ben i dalen som kles med kjøtt og får livets ånd blåst inn i seg.
– Dette er en profeti om hvordan Israel vekkes til live ved den kommende Messias.
Messias sine dager
DELK-presten viser også til Hosea 3 som ble skrevet 200 år før Esekiel:
«For i mange dager skal israelittene bo uten konge og høvding, uten offer og uten steinstøtte, uten efod og terafer. Siden skal israelittene vende om og søke Herren, sin Gud, og David, sin konge. Skjelvende skal de komme til Herren og hans gode gaver i dager som kommer.»
– «De siste dager» er en grunnsetning i hele den jødiske forståelsen av Det gamle testamentet. Overalt der det er tale om de siste dager i GT, er det tale om Messias sine dager, og det er dette Esekiel gjør bruk av i sin tekst.
Annonse
Jesus som motsetning til onde hyrder
– Hva slags håp og trøst er det i denne teksten for oss?
– Håpet og trøsten ligger i at Messias kalles hyrden. Han er den gode hyrde, svarer Bygstad.
Han peker på slutten av Matteus 9 der det står om Jesus: «Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter». Bygstad viser også til Johannesevangeliet, kapittel 10: «Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene».
– Jesus står der som en motsetning til alle de onde hyrdene som har ledet folk på avveier og ikke gitt sauene mat.
To hovedoppgaver
Presten forklarer at hyrden har to hovedoppgaver. Han siterer Salme 23 der det står at «Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile.»
– I landområdene i Midtøsten ville sauene ha omkommet uten en hyrde. Det er langt mellom gressganger der de får mat og vannhull der de får drikke. Uten en hyrde som leder flokken, er den fortapt.
Annonse
Den andre hovedoppgaven er å vokte sauene mot ville dyr.
– Sauen er en av de mest forsvarsløse skapningene i dyreriket. Det skal bare en løsbikkje til for å rive opp en hel saueflokk. I Bibelen er villdyr, som ulven, bilde på vranglærere. De rette hyrdene skal verne flokken mot vranglære.
– Krever et bestemt hjertelag
Jan Bygstad tar også med slutten på Salme 78 der det står om David: «Han valgte ut David, fra sauekveen hentet han sin tjener. Han førte ham bort fra søyene så han skulle gjete Jakob, hans folk, og Israel, hans eiendom. Han gjette dem med et helt hjerte og ledet dem med kyndig hånd.»
– Å være hyrde krever et bestemt hjertelag. I datidens Israel var det hardt arbeid, noe vi ser i beskrivelsen til Jakob når han tar et oppgjør med Laban i 1. Mosebok 31. David vet hvor krevende det er å vokte flokken. Det stiller klare krav og vilje til oppofrelse.
– Omhandler Jesus
For DELK-presten er det klart at Salme 23 er en tekst om Jesu omsorg for sine:
– Det står at David ble en hyrde for Israels folk. Det er dette hyrdebildet som videreføres i omtalen av Jesus. Han er forbilde på den kommende Messias som er den egentlige og rette hyrden. Derfor kan vi med full rett lese Salme 23 som en tekst som omhandler Jesu omsorg for sine.
