Pugget hele Romerbrevet og fremførte det på bursdagen

– Hva står i Romerne 13,4?

Øygard må tenke seg om. Grunnen er at han har pugget hele kapittelet uten å feste seg ved tallet som står foran.

På telefonen har han lagt inn bilder av alle sidene i det kjente Paulus-brevet. Hvis han stusser, og det hender, vet han nøyaktig hvilken side han befinner seg på og hvor på siden verset står.

Åpnet bedehuset

I fjor høst fylte vaktmesteren 56 år. I den forbindelse åpnet han bedehuset for alle som ville høre Romerbrevet fremført utenat. Han vurderte å fremføre det i forbindelse med 50-årsdagen, men innså at han trengte mer tid til å pugge.

Øygard har tatt turen innom Dagen-kontoret i Bergen. Han kommer rett fra jobb og skal forberede seg på en fremføring samme kveld i Betlehem – Bergens Indremisjon.

– Hvorfor falt valget på Romerbrevet?

– Jeg var med i en mannsgruppe som tok for seg ett kapittel av brevet en gang i måneden. Mens vi holdt på med kapittel åtte, bestemte jeg meg for å lære utenat et nytt kapittel til hver samling.

Ett vers ved frokostbordet

Innlæringen gikk i sakte-tempo, cirka ett vers ved frokostbordet. Da de hadde kommet gjennom brevet, kunne han halvparten nesten på rams.

– Jeg burde jo visst fra andre kulturer at det er mulig å lære seg en hel bok i Bibelen utenat. I Norge er det mindre enn vanlig, men etter skuespiller Svein Tindbergs fremføring av Markusevangeliet på 90-tallet, forsto jeg at det faktisk var mulig.

Men puggingen startet ikke med Romerbrevet. For rundt 18 år siden gikk det en del tid på å vogge minstejenta i søvn. Da så Øygard muligheten til å lære seg 1. Korinterne 15 utenat – også kalt oppstandelseskapittelet.

– Til slutt kunne jeg det utenat.

– Må huske, ikke bare lære

Øygard merket at han likte å pugge Bibelen. Det var grunnen til at han gikk i gang med Romerbrebvet noen år senere.

Flere ganger underveis trekker han fram skuespiller Svein Tindberg.

– I et intervju med Egil Svartdahl sa han at man ikke bare skal lære seg det som står der, men at man også må huske det. Der har jeg erfart at jeg kommer til kort. Jeg har lært det, men når jeg fremfører blir det alltid noen feil.

Forferdelig mye arbeid

Svein Tindberg har ikke hørt om Torbjørn Øygard, men synes det er nydelig at han har inspirert flere til å lære seg bøker i Bibelen utenat.

– Hvor vanskelig er det å lære en hel bok i Bibelen utenat?

– Det er ikke så vanskelig, og jeg har heller ingen bok hjemme som heter «Hvordan lære seg Bibelen utenat.»

– Oppskriften er enkel: Forferdelig mye arbeid.

Selv lærte han Markusevangeliet vers for vers. Når han kunne en hel bibelside, møtte han regissør Kjetil Bang Hansen og jobbet sammen med ham. Sammen prøvde de å legge «ånd og fysikk» inn i fremføringen.

Bruker kroppen til å huske

– En ting er å lære seg tekstene. En annen ting er å huske dem, sier han.

Han bruker bevisst kroppen til å huske hva teksten handler om. Et eksempel på det er når han forteller om tolleren Levi. Da setter han seg ned på stolen, og da husker kroppen hva teksten handler om.

– Man må gi kroppen tillit til å huske, for hvis man begynner å planlegge det man skal si, kommer angsten.

Selv om Markusevangeliet er lengre enn Romerbrevet, tror Tindberg at det kan være vanskeligere å huske, fordi kapittelet ikke inneholder historier og hendelser.

I bilen

Når Øygard går inn for å lære seg et kapittel utenat, lærer han vers for vers og repeterer når han har anledning. Et egnet sted for bibelmemorering er i bilen og når han lytter til opplesning av Bibelen.

I Romerbrevet kan det være mange navn og uttrykk på rekke og rad. For å lære seg de avsnittene bruker han en velkjent husketeknikk der han knytter ord og uttrykk til logiske punkt på en tur gjennom huset eller bortover veien.

– Er det vanskeligere å lære seg Romberbrevet enn Markusevangeliet, all den tid at det ene er en fortelling?

– Jeg har hørt noen si det. Personlig opplever jeg Romerbrevet som ganske visuelt, og teologien bruker synlige ting i sine forklaringer.

– Husker mye fra da jeg var liten

– Som hva da?

– Paulus skriver om folkeslag, geografi, livsførsel, anatomiske uttrykk, historie rundt kjente og ukjente personer, død og oppstandelse og poding av oljetre med mer.

– Har du alltid hatt lett for å lære ting utenat?

– Jeg vet ikke om jeg er «unormal» på det området, men jeg husker veldig mye fra jeg var ganske liten og har fått noen kommentarer på det.

– Som å kunne Fadervår

– Hvordan er det å ha så mye bibel på innsiden?

– Det blir vel litt som å kunne Fadervår. Du tenker ikke så mye over det i hverdagen at du kan det, men du kan ta det fram når du vil.

Øygard er samtidig tydelig på at det å kunne deler av Bibelen utenat er annerledes enn det å pugge noe fra en bok.

– Jeg har stor tro på at Guds Ord er noe langt mer enn menneskeord, og jeg tror på hele Bibelen. Enten man lærer utenat eller bare leser helt vanlig, så er det en kilde.

En time og 50 minutter

Når Øygard fremfører Romerbrevet, tar det cirka en time og 50 minutter. Hvis han «raser gjennom det» hjemme, bruker han litt i underkant av en time.

– Å fremføre Bibelen rolig for andre kan kanskje være litt vanskeligere, som sykling veldig lavt fart.

Scenen bruker han som en tidslinje, og i forbindelse med en del av avsnittene bruker han bilder som han kan peke på underveis.

– Tvinges til å tenke gjennom teksten

Tindberg sier til Dagen at folk som jobber med bibeltekster, bør unne seg den tiden det tar.

– Når man skal formidle, må man hele tiden gjøre noen valg. Man må legge trykket der eller der, ta en pause der eller kanskje lese linjen raskere. For hvis man legger like mye vekt på alt sammen, blir det utrolig kjedelig. Det fine med å lære utenat er at man tvinges til å gjøre slike valg og til å tenke gjennom teksten på en annen måte, sier han.