Reddet av Redding

Kjøpesenteret er misjonsmark for Peter og Hilde Tkaczyk. De tilbrakte fire år i Bethel. Det forandret på det meste.

Publisert Sist oppdatert

Få nord­menn, om noen, har til­brakt så mye tid i Bet­hel Church i Red­ding som fa­mi­li­en Tkaczyk. Jeg tref­fer dem på kjøpe­sen­te­ret La­gu­nen i Ber­gen hvor de nyter en kopp kaffe og et wie­ner­brød.

Det har ikke blitt noen evan­ge­li­se­ring i dag, men det er tid­lig på dag og hvem vet hva som kan komme til å skje.

For fa­mi­li­en Tkaczyk ble fire år i Bet­hel livs­for­vand­len­de. Fra 2007 til 2011 gikk for­eld­re­ne på bi­bel­sko­le, barna på me­nig­he­tens skole og pappa Peter job­bet som fri­vil­lig i sta­ben.

- Jeg tror ikke jeg hadde sit­tet her i dag hvis det ikke var for årene i Bet­hel, sier Peter og fort­set­ter:

- Jeg hadde så mye smer­te inni meg. Jeg vet ikke om jeg hadde vært i live, sier han.

Peter opp­lev­de tøffe ting i barn­dom­men og var sik­ker på at han aldri kom til å kunne legge for­ti­den helt bak seg. Men da han kom til Bet­hel opp­lev­de han nett­opp det.

- Dette var det beste ste­det for meg å få gjen­opp­ret­tel­se. Bet­hel er ikke bare en kul­tur av fy­sisk hel­bre­del­se, men hel­bre­del­se av hjer­tet. Jeg opp­lev­de at Gud så mine mange feil­steg, men kalte meg li­ke­vel. Det var en ny ver­den som åpnet seg for meg i møte med Guds kjær­lig­het, sier han.

I dag er Peter lærer på Veien bi­bel­sko­le, og med i le­der­ska­pet i me­nig­he­ten Je­sus­fel­les­ska­pet sam­men med sin kone Hilde.

Etter noen år i Ung­dom i Opp­drag be­stem­te de seg for å sette av ett år i Red­ding. Det ble fire. Nå vil de brin­ge vel­sig­nel­sen til­ba­ke til Norge. Men Peter og Hilde er opp­tatt av at dette ikke er en ame­ri­kansk greie, at det egent­lig ikke er snakk om noe «Bet­hel-kul­tur», men sna­re­re en «Guds rike-kul­tur».

Det er en kul­tur som hand­ler om å tilgi, om å ikke dømme noen, om å vel­sig­ne alle, om å våge å høre Guds stem­me, om å tro på hel­bre­del­se og om å se Guds rike ma­ni­fes­tert på jor­den. Intet mind­re. Og da hand­ler det om å gå ut med fri­mo­dig­het.

For ek­te­pa­ret har dette re­sul­tert i at flere handle­tu­rer har blitt til evan­ge­li­se­rings­tu­rer.

- Jeg els­ker det, sier Peter med glød i blik­ket.

- Bi­be­len sier at når du åpner mun­nen din vil Gud fylle den. Det opp­le­ver jeg hele tiden, for­tel­ler han.

De kan være på Lin­dex eller på Coop. Plut­se­lig kan Peter få en inn­sky­tel­se om at per­sonen som står i kjøtt­dis­ken eller som slip­per en melk ned i handle­kor­gen er syk eller har vondt et sted. Da går han gjer­ne bort og for­tel­ler om sin opp­le­vel­se og til­byr for­bønn.

- Det hand­ler om å vel­sig­ne folk. I USA er folk mer åpne enn her, men ofte opp­le­ver vi at selv nord­menn blir vel­dig be­rørt og vel­sig­net. De synes det er fan­tas­tisk at noen bryr seg, og kan­skje de da også kan skjøn­ne at Gud bryr seg om dem, sier Hilde.

Ek­te­pa­ret vet om flere som har be­gynt i me­nig­he­ten eller på bi­bel­sko­len som følge av at de har blitt stan­set på gaten.

- Dere kon­tak­ter helt frem­me­de med ord som skal komme fra Gud og spør om å få be for dem. Er dere ikke redd for at dere gjør mer harm enn gagn?

- Nei, sier de to, be­stemt.

- Hvis du bare kom­mer for å vel­sig­ne noen skal det gans­ke mye til for at man kan gjøre skade. Men hvis du kom­mer og sier: Gud sier til meg at du skal bli reist opp av rulle­sto­len nå, og det ikke skjer noe, da tror jeg du vil gjøre mer skade enn nytte. Det fins jo ingen vis­dom eller for­nuft i å ope­re­re på den måten, sier Hilde.

- Dette er de vel­dig opp­tatt av i Bet­hel og her i Je­sus­Fel­les­ska­pet, sier Hilde.

- Men det skjer av og til dumme ting, og stu­den­ter kan bli for iv­ri­ge, mener Peter.

Årene i Bet­hel har også gjort noe med barna.

- La oss si det slik, hvis vi ikke hadde triv­des hadde vi li­ke­vel blitt der for bar­nas skyld. De fikk fire fan­tas­tis­ke år. De gikk på en kris­ten skole og fikk være med på kon­fe­ran­ser med besøk av pre­di­kan­ter fra hele ver­den. Barna fikk være med å be for syke og gi pro­fe­tis­ke ord. Eldste­jen­ta vår fikk være med på team­tur til Wash­ing­ton hvor de ba for en gu­ver­nør, for­tel­ler Hilde.

De tror at barna har fått er­fa­re Gud på en måte som få andre nors­ke, krist­ne barn har fått.

- I Bet­hel fikk barna mye av den samme un­der­vis­nin­gen som voks­ne, leg­ger Hilde til.

I Je­sus­fel­les­ska­pet har man valgt Euro­pa som mi­sjons­mark, frem­for for ek­sem­pel Afri­ka eller Asia. Med det føl­ger det ofte pro­fe­ti­er om hva som skal skje på kon­ti­nen­tet.

De to har er­fart vel­dig kon­kre­te pro­fe­ti­er både i Bet­hel-mil­jø­et og i Je­sus­fel­les­ska­pet.

- Men det er svært sjel­den at man tid­fes­ter pro­fe­ti­er, at det skal skje innen en viss tid, iføl­ge Hilde.

For noen uker siden pro­fe­ter­te en be­sø­ken­de pre­di­kant fra Bet­hel at hele Euro­pa skul­le få høre og er­fa­re evan­ge­li­et innen to år. Det skjed­de under en kon­fe­ran­se i Je­sus­fel­les­ska­pet.

- Vi har ingen pro­ble­mer med at det kan være et pro­fe­tisk ord, og det må gjer­ne skje. Men det betyr ikke at vi leg­ger noe sær­lig vekt på det ordet eller at det for­and­rer noe for oss. Vi går på med det vi hol­der på med uan­sett, og om noe skul­le skje som gjor­de at hele Euro­pa hører og er­fa­rer evan­ge­li­et på to år er det fan­tas­tisk, sier ek­te­pa­ret.

Peter leg­ger til:

- Vi har mange pro­fe­ti­er, men jeg synes den beste er: Gud vil nå hele ver­den. Det er nok for meg, ler han.

Neste by som skal vel­sig­nes er Oslo. Opp mot 50 per­soner rei­ser fra Veien bi­bel­sko­le og Je­sus­fel­les­ska­pet i Ber­gen for å opp­søke men­nes­ker på gaten og be for dem.

Kaf­fen er unna­gjort på ka­fe­en hvor vi sit­ter og jeg skal til å takke for pra­ten da Peter opp­le­ver at han får et ord til meg. Han snak­ker med en rolig og av­dem­pet stem­me og sier noe om hva som har skjedd og hva som skjer ak­ku­rat nå i livet mitt.

Or­de­ne er over­ras­ken­de tref­fen­de. Han spør om han kan få be for meg, og jeg sva­rer ja. Midt i ka­fe­en med eldre men­nes­ker sub­ben­de rundt med brett fylt av kaffe­kop­per og rund­styk­ker ber Peter en lav­mælt bønn. Så er det hele over. Jeg rus­ler til bilen og skjøn­ner at jeg har fått en tøtsj av Bet­hel-greia.

Powered by Labrador CMS