Ringeakt ikke Herrens velsignelse

I novellen «Faderen» av Bjørnstjerne Bjørnson møter vi Tord Øverås, den mektigste mannen i sitt prestegjeld, og hans sønn Finn. Tord vil at alt rundt sønnen skal være helt spesielt. Han vil ha ham døpt for seg selv, han forsikrer seg om han skal stå som nummer 1 på kirkegulvet før han betaler presten, og når sønnen skal gifte seg, er det med Karen Storlien, bygdas rikeste jente. 

Alt dette får han som han vil med. Men presten går bort til ham ved en av disse anledningen, tar hans hånd og ser ham inn i øynene og sier: «Give Gud at barnet må bli deg til velsignelse!» Men Tord synes ikke å bry seg nevneverdig om det.

Fjorten dager etter bryllupsavtalen skal far og sønn til Storlien for å samtale om bryllupet.

Da skjer det som Tord aldri hadde tenkt kunne skje. Sønnen faller ut av båten og drukner. I tre dager og tre netter sokner Tord etter sin sønn før han finner ham, og bærer han hjem.

I alle besøkene hos presten har han virket sterk og rak, men ting forandret seg brått for Tord.

Bare et år seinere dukker han igjen opp hos presten, nå foroverbøyd, mager og hvit i håret – og selvsikkerheten er blåst bort. Hans indre liv er også forandret. Han har solgt gården sin og vil gi halvparten til de fattige. Et legat i sønnens navn.

«Da sa presten sakte og langt: ‹Nå tenker jeg at sønnen din endelig er blitt deg til velsignelse.› ‹Ja, nå tenker jeg det også selv›, sa Tord, og to tårer rant tunge nedover hans ansikt», skriver Bjørnson, til slutt.