Risting, latter, fall og dyrelyder. Hvilke manifestasjoner er «innenfor»?

Du har gjerne hørt om det. Kanskje har du endatil vært vitne til det: Mennesker som får brå rykk i hodet eller rister i hendene midt under et møte. Personer som segner om og blir liggende urørlige på gulvet. Menn og kvinner som begynner å le og ikke klarer å slutte.

Ikke alle er begeistret for de ytre tegnene som følger vekkelser og kristne fornyelser.

– Kan oppleves skremmende

Ole Petter Erlandsen har bakgrunn som mangeårig pastor i Oslo Vineyard og har sett ulike manifestasjoner i forbindelse med blant annet «Toronto-velsignelsen».

Den startet ved Toronto Airport Vineyard Church i 1994 og spredte seg til flere land, blant annet til Norge. Karakteristisk for vekkelsen var ytre manifestasjoner som gråt, latter, skjelving, falling og brøling.

Til Dagen sier Erlandsen at ingen vekkelser skjer på menneskers premisser.

– Enten folk gråter i syndenød eller de rister uhemmet, så kan det oppleves fremmed og skremmende, sier han, og legger til:

– Vekkelse er at Guds ånd faller og forteller mennesker hvem Gud er.

Skrik og bråk

I Toronto Airport Vineyard Church kunne kirkegjengere erfare det som hørtes ut som løvebrøl, gjøing, kakling og mye annet. Amerikanske Christianity Today var blant de som skrev om de krevende manifestasjonene i en utgave av bladet i september 1995, kalt «Toronto's Mixed Blessing».

Her til lands så Erlandsen flere som ristet og falt. Han sier det også skjedde at åndskrefter viste seg med skrik og bråk «som en måtte håndtere der og da».

Vineyard-menighetene i Norge og internasjonalt valgte å ha en åpenhet for at fremmedartede ting kan skje når Den hellige ånd faller, men har samtidig valgt å ikke tolke for mye det som skjer.

Erlandsen forklarer:

– Det er ikke galt om det kommer dyrelyder eller annet som ikke er omtalt i Bibelen. Det er ikke noe tegn på om det er Den hellige ånd eller ikke. Slik vi ser det, er det heller et uttrykk for at våre kropper reagerer ulikt når Den hellige ånd kommer over oss, og vi må ta det for hva det er. Det som er viktig, er at det fører til noe, ikke hvordan det arter seg.

– Mest rykninger

Erlandsen viser til John Wimber, Vineyardbevegelsens grunnlegger. Den karismatiske, amerikanske pastoren var først skeptisk til manifestasjonene han så, men erfarte at Gud virket gjennom de ytre tegnene.

– Han sa: «Jeg bryr meg ikke om treet rister eller ikke - det som betyr noe, er om det bærer frukt».

Erlandsen opplevde ikke selv de store manifestasjonene da Toronto-velsignelsen slo ned i hans menighet.

– Jeg har erfart Den hellige ånds nærvær, men uten mange fysiske utslag. Det har mest vært rykninger, sier han.

– Ikke uvanlig

Øyvind Døvik, pastor i Randaberg Frikirke, har skrevet om tematikken, blant annet i Dagen.

Han trekker frem ulike eksempler i Bibelen på mennesker som faller (Paulus, Daniel og Habakuk), skjelver (Jeremia), gråter (Nehemja), og er i ekstase (Peter).

– I møte med Guds nærvær kan det skje at mennesker skjelver, faller, blir som drukne eller reagerer på andre måter, konkluderer Døvik.

Frikirkepastoren viser til retningslinjene i Jakob 4 om å stå djevelen imot og holde seg nær til Gud når en skal evaluere bevegelser som blant annet Toronto-velsignelsen.

Forstår ikke

Døviks engasjement for tematikken kommer av at han har ønsket å være en motpol til de som forkaster alt av manifestasjoner.

– Å være skeptisk kan være sunt, men en kan komme til å avvise erfaringer av Den hellige ånd som er fremmede for en selv, sier han.

Pastoren tror mange er skeptiske til manifestasjoner fordi de ikke forstår hva som skjer og fordi «djevelens alternative kopier» i enkelte tilfeller kan ligne på «den ekte varen».

Selv har Døvik flere ganger kjent Guds nærvær på møter. Manifestasjoner – både gode og dårlige - har han erfart mindre av.

– Mange jeg kjenner og stoler på har opplevd dette, og jeg tenker at en må vurdere dem ut fra fruktene.

– Har vært røffe mot vekkelsesbærerne

Slik tenker Terje Høyland også. Misjonslederen i IMI-kirken, som leste seg opp om vekkelse under pandemien, håper han selv ikke vil befinne seg blant dem som er skeptiske til det Gud gjør, fordi han «er så vis».

– Det er min største redsel.

Høyland tror at også fremtidige vekkelser vil bringe med seg «utfordrende» manifestasjoner.

– Fordi vekkelser ikke følger logiske linjer, har samfunnet, media og deler av kirken vært røffe mot vekkelsesbærerne og blitt motstandere av det som skjer.

– Se på fruktene

Høyland er samtidig tydelig på at forførelser vil komme og at han må holde seg nær Gud for å forstå når det er han som gir seg til kjenne og når det ikke er det.

– Tegnene kan komme fra Gud, mennesker eller djevelen. Å se på fruktene kan være en måte å fastslå om dette er av det gode, sier han.

Ole Petter Erlandsen er enig.

– Det er her gaven til å skjelne kommer inn, og den krever visdom og erfaring, sier han.

Øyvind Døvik advarer mot manipulasjon og et jag etter opplevelser.

– Jeg kjenner til situasjoner der enkelte har opplevd å bli dyttet av talere. Hovedfokuset må være møtet med Jesus, ikke erfaringen i seg selv, sier pastoren.

– Setter seg på siden av vekkelsen

Høyland tror det er viktig å gi ting tid før en konkluderer. Han sier at Gud i blant opptrer annerledes enn det den religiøse tradisjon har lært oss.

– Særlig den etablerte del av kirken setter seg ofte på siden av vekkelsen fordi regnestykket ikke går opp, sier han.

Misjonslederen tror kristne har litt godt av at Gud «fornærmer» intellektet deres.

– I Toronto-velsignelsen var det en del som var uvant. Da ble det enormt sterkt å høre at under dette uvante var Gud på ferde. Mange ble helbredet for dyptgående smerte og traumer. Rart og merkelig betyr ikke nødvendigvis at det ikke er Gud, sier han.

– Finne sammen på tvers av kirkesamfunn

Noe av det viktigste norske kristne kan gjøre i ventetiden frem mot neste vekkelse, er å finne sammen på tvers av kirkesamfunn, sier misjonslederen.

– Da slipper vi å være redde når Gud viser seg som noe annet enn det vi har forstått ham som, sier Høyland.

Han tror Guds folk også kan bidra til å roe ned situasjonen blant annet ved å advare mot å få panikk under vekkelsene.

– De kan si: «Det ser annerledes ut, men vi skal søke Jesus og ikke være så opptatt av de ytre fenomenene». En slik holdning kan gjøre det lettere å forvalte vekkelsen godt», sier Høyland.