Ro med begge årene

Vi leser først fra Johs 1,14: «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.»

I negro spiritualen «Michael row your boat ashore», heter det i et av versene i norsk oversettelse:

Moses kom med bud og krav.

Jesus tar den børen av.

Takk og lov for det. Ingen av oss ville noen gang hatt sjansen til å nå Himmelen om ikke Jesus hadde vunnet nåde for oss ved sin korsdød på Golgata. Det understrekes også i bibelordet ovenfor. Men det snakker ikke bare om nåde. Det snakker om nåde og sannhet.

På en ungdomsweekend jeg var med på, var det rokonkurranse, med to i hver båt. I den ene båten satt det to jenter. Begge to hadde rodd før, men den ene bodde på en øy like utenfor fastlandet, og måtte ro et godt stykke hver dag for å komme seg på skolen. 

Hun hadde derfor mye større ro-styrke enn den andre, og hva skjedde da. Jo, i stedet for at båten ble drevet framover, gikk den rundt og rundt, nesten som en skulle ha trodd at det bare ble rodd med én åre.

Forkynner en bare nåde eller bare sannhet, blir det som å ro med en åre.

Forkynner en bare nåde, vil en aldri se sannheten om seg selv. Forkynner en bare sannhet, får en ikke øye på nåden, og ender opp i loviskhet.

Nei, først må sannheten om at vi er syndere uten sjanse til å nå Himmelen, som vi er, forkynnes. Når vi så forkynner nåden, vil vi gripe den, fordi vi da ser at nåden i Jesus er vårt eneste håp.