Rop

Roping handler egentlig ikke om hvilken menighet du tilhører. Nei, å rope er noe dypt menneskelig som Bibelen ofte beskriver. Man roper ikke bare for å bli hørt, Gud hører jo. Det er et uttrykk for at noe sprenger på innenfra.

Det finnes stille indre rop. Hvor mange rop hører Gud som ikke er hørbare for mennesker? Men ofte er dette rop som har blitt stilnet. Vær ikke redd for å rope på ordentlig.

Slipp fram din lengsel, din smerte, dine spørsmål, kunne vi kanskje sagt, der det står «rop». Og dette er ikke en «hvit pil» ut til ingenting. Bibelen viser at når vi søker Ham, så er det fordi Han allerede trekker i oss.

Og Han er altså ikke hvemsomhelst, men en helt konkret Gud som har gitt tydelige løfter, blant annet dette. At når vi roper skal han si oss ting vi ikke visste.

Du kan ha vært kristen i mange år, eller det kan være dine første rop til en levende Gud. Men uansett kan du få oppleve at Hans svar er «store og ufattelige».

Han har hemmeligheter å fortelle deg. Det mest ufattelige er at Han sendte sin Sønn, og åpnet veien, slik at Han ikke lenger kan la være å svare på dine rop.

PS: Flere andakter finner du ved å klikke her