Ryktet om studentvekkelsen spredte seg verden over. Nå har Dagen besøkt Asbury – ett år etter

Uventet ble Asbury University kjent over store deler av verden i februar 2023. Et ordinært formiddagsmøte fortsatte i 16 dager. Dagen har skrevet flere artikler om det som skjedde.

Begivenheten trakk til seg over 50.000 mennesker og vakte interesse over hele kloden.

En rekke store medier i USA og andre land hadde omfattende reportasjer, blant annet VG.

Lexie Patterson (17) var en av dem som var her.

– Vi var her bare et par timer, men du kunne gå inn og kjenne Guds nærvær. Det var fantastisk, sier hun til Dagen.

Langt ute på landet

Halvannet år senere skal det fortsatt godt gjøres å havne tilfeldig i Wilmore, Kentucky, der universitetet ligger.

Veien dit går i milevis gjennom spredt bebyggelse, skog og bølgende kulturlandskap. Noen steder er det beitende hester og kyr. Så kommer man til en Shell-stasjon og et lyskryss.

Et par hundre meter rett fram ligger byens andre og siste lyskryss, ved en Subway baguettesjappe. Da har man passert to kristne campuser og fire kirker. På venste side av veien ligger Asbury Theological seminary. På høyre side ligger Asbury University.

Oppdrag fra Wesley

De to institusjonene er selvstendige fra hverandre, men begge er oppkalt etter den metodistiske biskopen Francis Asbury, som kom over havet fra England på 1700-tallet, på oppdrag fra metodismens grunnlegger John Wesley.

En statue av Asbury, sittende til hest, er plassert ved det første lyskrysset. De mange bygningene på campusene som er oppkalt etter ham, er gjennomgående bygd i flammefarget murstein, og stilrent plassert i et parkaktig område.

Et stillere og mer avsondret studiemiljø skal man lete lenge etter.

Kjente toner

Fjorårets åndelige fornyelse på Asbury University er blitt omtalt i et utall artikler, podkaster og oppdateringer i sosiale medier.

Den er også blitt tematisert på konferanser og under Lausannekongressen for verdensmisjon i Seoul i september.

Den formiddagen Dagen er innom, er det formiddagsmøte, eller «chapel», slik det er tre dager i uken. Lovsangsbandet bruker tiden fram mot start klokken ti til å øve. Tonene triller ned den lange trappen på Hughes Memorial Auditiorium.

My hope is built on nothing less

Than Jesus blood and righteousness

I dare not trust the sweetest frame

But wholly trust in Jesus name

Den kvinnelige bassisten synger på «Cornerstone», en lovsang som i årevis er brukt i kristne ungdomsmiløer i mange land. Flygel, cello, trommer og gitar fyller ut lydbildet.

Medstudenter siger gradvis på og registrerer seg med QR-kode. Man må ikke bekjenne kristen tro for å studere her, men det er obligatorisk å delta på chapel og akseptere institusjonens målsetting.

På vei hjem

Innsiden av bygningen er gjenkjennelig fra reportasjer og fra oppdateringer i sosiale medier. Interiøret er i mørkt tre, og mange sitter på det romslige galleriet som også går langs sidene av salen.

På skjermen annonseres studieturer til blant annet Auschwitz, Japan og Galapagosoyene. Samlingen preges av en viss oppbruddsstemning fordi en langhelg står for døren. Noen skal bruke den til frivillig innsats for Frelsesarmeen, andre skal bidra i hjelpearbeid etter orkanen Helens ødeleggelser i Nord-Carolina. Men de fleste skal hjem.

Universitetspresident Kevin Brown har dagens andakt. Den handler om hva som er sant, godt og vakkert ikke bare er noe subjektivt, men objektivt.

– Vi lever i en konsumkultur der noe har verdi bare fordi vi vil ha det, fremholder han.

Opplevde Guds nærvær

Etter at samlingen er over, sprer studentene seg til forelesninger og andre aktiviteter.

Lexie Patterson blir igjen for å rydde kabler og mikrofoner.

– Jeg har ikke opplevd noe liknende siden, forteller hun om møtet med fjorårets vekkelse.

Før dette skjedde, hadde hun ikke hørt om Asbury University, selv om hun kommer fra Louisville, bare en times kjøring unna.

– Det forandret perspektivet mitt på hvem jeg er som kristen og hvem jeg skal være når jeg går inn i arbeidslivet, sier hun.

Forlot først møtet

Planen om å bli grafisk designer er parkert. I stedet kjenner hun et kall til å bli en kristen terapeut.

– Hvorfor forandret det seg?

– Ærlig talt kan jeg ikke svare deg på det. Jeg tror kanskje det var fordi jeg før fulgte mer min vilje enn Guds vilje, sier hun.

Interessen fra andre steder har ført til at Asbury-studenter har reist rundt for å formidle sine inntrykk. AJ Hughes and Ellie Paquette er to av dem.

Begge var på formiddagsmøtet den dagen vekkelsen brøt ut, men hadde først forlatt stedet. De tenkte ikke at det skjedde noe spesielt.

Senere fikk de vite at det var mange som hadde fortsatt å tilbe, bekjenne synder og søke omvendelse.

Sulten etter Gud

– Hva husker dere fra dagene vekkelsen pågikk?

– En masse mennesker. Jeg husker også enheten som preget universitetsområdet. Det føltes som om vi var nærmere hverandre enn vanlig, også mennesker som ikke var våre egne venner, minnes Paquette.

Hun opplevde at det ble naturlig å snakke om åndelige erfaringer.

– Jeg husker sulten etter Gud. Mennesker hadde reist så langt fordi de opplevde at Gud kalte dem. De stolte på at noe spesielt foregikk, sier Hughes.

Det gjorde inntrykk på ham at de strakte seg så langt for å få del i det.

Opplevde fred

– Hva har vekkelsen betydd for dere?

– For meg var den et bilde på hvem Herren virkelig er, på hans karakter, og at han er så nær de sønderknuste. Han er fred, og han ga oss fred på den tiden. Jeg så mange mennesker helbredet fra angst, depresjon og fysiske plager, sier Paquette.

– Vekkelsen ydmyket hjertet mitt. Jeg innså hvor knust og mangelfull jeg er. Det lærte meg å elske andre mennesker mer, sier Hughes.

– Noen vil si dette høres veldig åndelig ut, men hva betyr erfaringen i møte med dagliglivet?

– Den hellige ånd er alltid i bevegelse og alltid med oss. Det er opp til oss å velge hva vi skal stole på når vi går gjennom livet, sier Ellie.

– Preger vekkelsen fortsatt livet på universitetet?

– Jeg vil definitivt si det. Alle nye klasser som er kommet inn, har kommet med forventning om at Den hellige ånd arbeider her, sier AJ.

Nådde Saudi-Arabia

I universitetets kantine smiler og hilser universitetspastor Greg Hasselof i flere retninger mens han forsyner seg før en lunsj med Dagen. En av dem som kommer og snakker med ham, er Karis Esely.

Familien hennes er fra India, men hun fikk høre om Asbury-vekkelsen i Saudi-Arabia der faren jobber som ingeniør.

– Jeg søkte bare etter kristne universitet i USA, forteller hun.

Det viste seg at andre i den internasjonale menigheten, som de har spesialtillatelse til å ha i det strengt muslimske landet, hadde hørt om det som skjedde i Kentucky.

– Jeg ba og fastet over det, forteller hun.

Det førte til at hun søkte seg hit og begynte i år.

Større etnisk mangfold

Universitetspastoren synes historien om Esely er et talende eksempel på hvor langt inntrykkene fra Asbury har nådd.

Han forteller at det er kommet respons fra alle kontinenter. Under selve vekkelsen var det folk fra 14-15 land til stede.

Siden Asbury University ble grunnlagt i 1890, har det vært flere store vekkelser. Den siste store var i 1970. Hasselof påpeker at også dette var en tid med sterk politisk uro og mange spenninger i USA, ikke minst knyttet til Vietnamkrigen og ungdomsopprøret.

– Den gangen var fellesskapet mye mer ensartet med rase og nasjonaliteter. I 2023 var det et så vakkert mangfold, sier han.

Det kom mennesker fra blant annet Sør-Korea, Brasil, Mexico, Chile, Australia, Japan og Norge.

– Gud er tilstede og generøs med sin Ånd der det er ydmykhet, sult, bekjennelse og lengsel etter overgivelse og renhet, sier han.

Teologisk balanse

– Hvordan fant dere balansen mellom en erfaring som ikke lar seg kontrollere, og ansvaret for å ta vare på sunn lære?

– Det er et godt spørsmål. Vi så at Herren sørget for mye av dette. Han kom inn i en kontekst der det er en teologi og praksis på plass. Vi hvilte i det. Vi skammet oss ikke over vår teologiske identitet.

– Ekstraordinært ordinært

Pastor David Thomas er ikke ansatt på Asbury University, men har en doktorgrad i vekkelseshistorie og ble involvert som frivillig medhjelper mens vekkelsen pågikk i februar i fjor. Over middag på en restaurant noen kilometer unna tenker han tilbake på dagene og tiden som har fulgt.

– Det ekstraordinære var hvor ordinært det var, sier Thomas.

Han viser til at flere av de siste tiårenes åndelige bølger har vært fulgt av fenomener som har skapt diskusjon og kontroverser, for eksempel latteranfall og andre dramatiske ytringer.

Den enorme tilstrømningen av mennesker skapte praktiske utfordringer, med alt fra tilgang på mat, toalettfasiliterer, overnatting og parkering.

– Det krevde store offer av dem som hører til her, sier pastoren.

Han er imponert over hvordan studenter og ansatte gikk inn i oppgavene og fortsatte med å ønske mennesker velkommen. Samtidig fortsatte undervisningen på universitetet.

Takket nei til kjendishjelp

Kristne vekkelser har vært et viktig fenomen i amerikansk historie. Det gjør at man har flere begreper. «Awakening» brukes om de formidable massevekkelsene på 1700- og 1800-tallet. «Revival», (gjenopplivning), «renewal» (fornyelse) og «outpouring» er andre begreper. Det siste er er blitt gjengs om det som skjedde på Asbury i fjor.

David Thomas viser til at det var en åndelig fornyelse som ikke var knyttet til noen bestemt predikant, men at flere mennesker som var ukjente og ofte unge, ledet an i tilbedelse, syndsbekjennelse og overgivelse til Gud.

Flere kjente kristne personligheter dukket opp på campus, men fikk vennlig beskjed om at det ikke var behov for dem på podiet.

Bekjente pornoavhengighet

Thomas var i samtale med mange av de unge som kom fram til alteret.

– En av de triste oppdagelsene var at nesten hver eneste unge mann strevde med avhengighet av porno. Flere fortalte at de nesten ikke kunne se på jenter uten å tenke urene tanker, forteller pastoren.

Samtidig er han glad for at de ville bekjenne dette, og han har fått bekreftet at forandring kan være varig.

– Det er ingen grenser for hva Jesus kan gjøre bare han får slippe til, sier pastoren.

– Smarttelefonen ingen konkurrent

Pastoren påpeker at kristendommen taper terreng i amerikansk og vestlig kultur. Hendelsene på Asbury har likevel styrket ham i overbevisningen om at budskapet om Jesus Kristus som verdens frelser ikke bare er sant. Han har erfart at det også er kraftigere enn alt annet.

– Smarttelefonen er ingen konkurrent til Jesus. Får du virkelig erfare å være i hans nærhet, er det ingenting du heller vil, sier pastoren.

Samtidig tror han den kristne kirke har noe å lære av det som skjedde på Asbury.

Han mener det er nødvendig å komme bort fra gudstjenester som aktivitet eller underholdning, og søke virkelig kristent fellesskap.

Pastoren ser behov for å slippe til en ny generasjon ledere. Og han ser behov for å justere tenkningen om og utøvelsen av kristent lederskap.

– Jeg håper ikke noen slutter i tjeneste. Men jeg håper flere slutter å se på tjenesten som en karriere, sier Thomas.

Håp for generasjon Z

Flere kommentatorer i forskjellige land har pekt på Asbury-vekkelsen som et tegn på at generasjon Z, altså de som er født etter årtusenskiftet, er mer åpne for kristen tro enn mange kirkeledere frykter.

En av dem er britiske Justin Brierley, som tar opp fenomenet i sin mye omtalte podkastserie The Surprising Rebirth of Faith in God.

– Undersøkelser viser at at denne generasjonen er den mest ikke-religiøse og kirkefremmede av alle generasjoner og også lider under en mental helsekrise. Men de er også veldig åpne for åndelighet, sier Brierley i en e-post til Dagen.

Menn til kirkene

Brierley mener nyaetismen, som var på offensiven for 20 år siden, har mistet oppdriften.

– Asbury-vekkelsen er et godt eksempel på dette, og jeg har hørt fra mange andre kristne ledere om et økende antall studenter i generasjon Z som søker etter Gud, fortsetter han.

Etter at han sist måned publiserte en episode der han utforsker Asbury-vekkelsen, merker han seg med interesse nyheter om at unge voksne menn nå er mer kirkeaktive enn unge kvinner.

– Det viser meg at de opplever kristendommen tiltrekkende igjen, sier Brierley.

Håp for egen generasjon

Student Lexie Patterson opplever at fornyelsen hun kjente på i fjor, fortsatt preger livet hennes. Hun er mer bevisst på bønn og bibellesning.

– Gud er en venn og en far. Frykt i Bibelen er en respekt, ikke frykt for at jeg skal bli sendt til helvete hvis jeg roter ting til, sier hun.

Som elev på en offentlig videregående opplevde hun at ikke-kristne elever var veldig kritiske til kristen tro. Samtidig opplever hun at mange kristne på hennes alder ønsker å komme dypere i troen.

– Jeg opplever at hele generasjonen enten er veldig for Gud eller veldig imot ham.

Reportasjereisen til USA er gjennomført med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.