Sa opp drømmejobben for å bli menneskefisker

Jansen Bru har på rekordtid blitt en favoritt på Karmøy, men det var aldri planen hennes å henge på Åkra bedehus hver tirsdag.

– Jeg skulle bli politi. Fra jeg var liten, før ungdomsskolen, var det drømmen, forteller hun.

Hun jobbet hardt for å komme seg inn på idrettslinjen på videregående. Der skulle hun bli sterk nok til å komme inn på politiskolen. Karakterene måtte hun også jobbet hardt med.

Hun tar en pause. Tenker seg om.

– Det er rart. Jeg har drømt om det i så mange år, så jobbet jeg som politi ett år før jeg sluttet.

– Men jeg har fått en større drøm. Jeg har sett at det jeg gjør i Young Life har mye større ringvirkninger. Det betyr mer for flere.

* Få med deg videoen, øverst på siden her! *

Ba for Karmøy

Hun har vokst opp på Bru, ikke langt unna, men hadde aldri satt sine ben på Karmøy før hun fikk jobben på Karmøy lensmannskontor.

Jansen Bru fullførte politiskolen og begynte å søke på jobber i hele landet. Tidligere hadde hun blitt med noen venner på en nasjonal ledersamling for Young Life. Her satt hun på bord med noen fra Karmøy.

– De sa jeg måtte komme til Karmøy og allerede da startet det en brann for øyen. Jeg hadde ikke noe forhold til plassen, men begynte å be for at jeg skulle få jobb på Karmøy, forteller hun.

Tilbudet om jobb kom en onsdag. Allerede mandag skulle hun begynne.

– Jeg hadde truffet henne på ledersamlingen, men hadde ikke kjent henne igjen på gaten. Et halvt år etterpå fikk jeg en melding innboksen. Hun trengte et sted å bo, sier Liv Hilde Tønnes Langåker.

Sammen med mannen Helge, driver hun Young Life på Karmøy. Et oppsøkende arbeid hvor de møter ungdom der de er og blir kjent med dem før de forteller om Jesus.

Tønnes Langåker åpnet opp hjemmet og Jansen Bru bodde der en måned før hun fikk leid seg en egen leilighet, men den måneden ble viktig.

– Huset vårt er basen til Young Life. Folk kommer og går hele tiden. Hun var der og opplevde det og tenkte at slik ønsket hun å ha det selv, sier Helge Tønnes Langåker.

Fikk Dagens hederspris: Young Life på Karmøy

«Jeg elsker det»

1. januar var hennes offisielt siste arbeidsdag på Karmøy lensmannskontor. Mot slutten av april fortalte hun på Facebook om sin nye hverdag og at hun forlot drømmejobben.

Nå er politiuniformen byttet ut med en løs, blå kjeledress og løsbart. Hun står sammen med to gutter, Andreas og Jakob, på et av toalettene i bedehuset. De går gjennom replikkene før de skal ut og underholde ungdommene på kafeen.

De tre synger og danser, ungdommene ler. De liker å starte møtet med litt underholdning og en poplåt, før de går over i lovsang og forkynnelse.

Hverdagen er med andre ord ganske forskjellig fra blålys og håndjern. Det som en gang var drømmejobben.

Men hun angrer ikke.

– Et bønnesvar

– Ungdommene har behov for voksne som bryr seg og setter av tid til dem. Jeg føler jeg har gjort like mye politiarbeid etter at jeg sluttet som før. Det er jenter som kommer og forteller om overgrep. Jeg har bidratt i leteaksjoner, med rusproblemer og trusler. Det er godt å ha den bakgrunnen fra politiet. Jeg vet hvem jeg skal henvende meg til og hva som skjer videre i forløpet de går inn i, sier hun.

Det ble mye tid på kontor og i bil. Og Jansen Bru savnet å kunne jobbe tettere opp mot mennesker over tid og bygge relasjoner. Hun jobbet en del med ungdommer også i politiet, men der var hun ofte inne når det smalt, før andre tok over.

– Hun er et bønnesvar, sier Liv Hilde.

– Det er et under i seg selv. Det er bare Gud som kan gjøre dette. Jeg må klype meg i armen når jeg tenker på at hun har sluttet i politiet for å drive med Young Life. Jeg tror ikke vi forstår hva hun faktisk har gjort, sier Helge Tønnes Langåker.

– Det er glede

Linn Magritt Jansen Bru snakker mye om «jentene» sine. På kafeen sitter de spredt utover bordene, mens Jansen Bru beveger seg rundt og får pratet med alle. Like ved salgsdisken sitter Lise Berit Medhaug og deler gledelig sladderhistorier om Jansen Bru. Hun er 15 år, men har rukket å være med Jansen Bru på utflukter og lengre turer.

– Hun sier ja til stort sett alt og finner alltid på noe kjekt, sier Lise Berit Medhaug.

De fleste sladderhistoriene virker som gode opplevelser og hun sparer heller ikke på de gode ordene.

– Det var her jeg traff henne første gang. Da var hun politi, men vi klikket med en gang. Når vi ser hverandre nå, blir man glad. Spesielt hvis det har gått mer en uke siden sist. Det er glede, forteller Medhaug entusiastisk.

Tilbake i uniform

Solen har gått ned og stått opp igjen da Linn Magritt Jansen Bru tar turen til Kopervik og politistasjonen.

Selv om det er fire måneder siden hun sluttet går hun rundt i gangene som om hun fortsatt jobber der. Hun kommer inn hoveddøren, vinker til resepsjonisten, får et smil tilbake og en låst dør åpner seg. Hun blir stoppet av en tidligere kollega og flere kommer til. De prater, smiler og flere spør spøkefullt om hun er tilbake på jobb.

Ferden fortsetter inn i garderoben. Hun får låne en uniform og tar den på seg. Hun syntes selvsagt det er litt rart, men angrer ikke.

– Etter hvert ble det slik at jeg jobbet i politiet for å tjene penger til det jeg gjorde på fritiden, forteller Jansen Bru.

– Sa jeg var gal

Politijobben ble ikke helt slik hun hadde sett for seg, og de andre lederne sådde tanken om å drive med Young Life på fulltid. «Du skal ikke bare slutte i politiet og begynne i Young Life», sa de.

– Men jeg kunne ikke det. Det var jo dette jeg hadde jobbet mot hele livet, men så begynte jeg å tenke på det. Da jeg forsto at jeg faktisk kunne gjøre fritiden til en jobb, måtte jeg bare gjøre det.

Hun bestemte seg fort, selv om hun lovet foreldrene å tenke på det.

– Hvilke reaksjoner fikk du?

– Det var mange reaksjoner. Mange sa jeg var gal, andre mente jeg ikke kunne kaste vekk utdannelsen. Men det meste var positivt. Folk kalte meg tøff og syntes det var modig å gå fra fast jobb og inntekt, til det jeg gjør nå, forteller Jansen Bru og stopper opp og tenker.

– Jeg er rolig på at dette er rett valg, smiler hun.

Uten fast inntekt

Hun gikk aldri inn i en fast stilling i Young Life. Det betyr at hun selv er ansvarlig for å skaffe seg lønn.

– Jeg er veldig avslappet og rolig til den prosessen. Jeg tror at når Gud kaller meg til dette arbeidet som jeg står i, kaller han folk til å gi. Jeg vet han vil forsørge, men jeg må også gjøre en innsats, kontakte folk og spørre om penger. Det kan være vanskelig.

Flere faste givere har blitt med på reisen. Det gjør det enklere å planlegge månedene, men i tillegg til lønn trenger hun et budsjett til turer med Young Life.

– Man blir ikke rik på penger i denne jobben, men det er jeg ikke ute etter heller. Jeg blir rik på mye annet.

Det tar tid å få nok sponsorer på plass. Derfor er Jansen Bru avhengig av å ta ekstrajobber i starten. Nå har hun fått en liten stilling i barnevernet, hvor hun jobber noen helger.

Campingvogn

Etter et besøk hos lensmannen setter vi oss i bilen hennes. Turen går videre innover på øya, forbi den ene rundkjøringen etter den andre. Hun har planlagt piknik med noen jenter, men det er fortsatt en time til skoledagen er over.

Det blir tid til et stopp med et av prosjektene hennes - en campingvogn. Den er ikke stor i størrelse, men visjonen til vognen er stor.

– Her ute skal vi ha en smoothie bar, forteller Jansen Bru, mens hun entusiastisk viser frem den lille vognen.

Med fire soveplasser og et lite kjøkken, er planen å reise rundt med ungdommene på forskjellige leirer og festivaler. Samtidig kan hun spre ordet om Young Life til de som besøker den surfeinspirerte vognen.

Gode venner

Bilen stopper utenfor Danielsen ungdomsskole på Vea. Hun sitter ikke i bilen og venter, men rusler inn på skoleplassen og er godt synlig fra alle utgangene. Ut kommer den ene etter den andre stormende mot Jansen Bru når skoledagen er over. De vil ha en klem og en prat. De spør hva hun skal nå og om de kan bli med.

– En ting er å møte ungdommene annen hver uke i en bibelgruppe, men når man møter dem flere ganger i uken, bygger man sterkere bånd.

– Er det vanskelig å ta kontakt?

– Jeg syntes ikke det. For noen kan det være vanskelig i starten, men det er så tydelig at de ønsker kontakt. Det er kanskje spesielt at en 25-åring henger med 14-åringer, men man blir venner og det kjennes helt naturlig.

Bygger relasjoner

Hun har fått leie en stor leilighet like ved sjøen. I kjøleskapet ligger det flere flasker med Pepsi, selv om hun selv ikke drikker brus. Hun prøver å dekke de behovene som dukker opp. Et glass med brus kan bety mye.

– De har behov for at noen hjelper dem. Kanskje er det mattelekser eller øvelseskjøring. Noen ganger er det en prat hvor de forteller meg tøffe ting som jeg må ta videre til politi og barnevern. Det er ikke alt de kan si til foreldrene sine, eller tør å si på skolen. Gode relasjoner med en voksen gjør det enklere å åpne seg.

Det er helt avgjørende med gode relasjoner, mener styreleder for Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid (LOSU), Sven Kåre Sunde. Oppsøkende tjenester er den beste måten å komme i kontakt med ungdommer som sliter med tilpasning i samfunnet, forteller han.

– I Norge er det mindre problemer med rus og vold, men psykisk helse har blitt et problem. Man kan ikke se på ungdommer at de har psykiske vansker og de er ikke flink til å oppsøke hjelpeapparatet. Det betyr at disse menneskene må søkes opp.

Han mener de oppgavene Jansen Bru gjør er helt avgjørende for å nå gjennom til ungdommen.

– Treffer man ungdom regelmessig, vil de forstå at man er en trygg og voksen person. Hun er ikke bare en oppsøkende observatør, men driver oppfølgingsarbeid.

Sunde tror bakgrunnen fra politiet kan være god og ha, så fremt hun klarer å kvitte seg med rollen slik at det ikke oppstår en konflikt.

– Den egenskapen man må ha er å være der igjen og igjen og ha tålmodighet. Det handler om å være voksen og ryddig. Samtidig må man være tydelig på at man er et forbilde, sier han.

– Gud som jobber

Leilighet med sjøen betyr mange pikniker på den hvite sandstranden. Tre jenter ble med fra Danielsen, snart kommer en liten gjeng til. De hopper på trampolinen utenfor leiligheten, mens Jansen Bru samler sammen baseballutstyr, volleyball og en gitar.

Siden januar har 17 ungdommer tatt i mot Jesus i Young Life arbeidet. Oppfølging er viktig i arbeidet, og det er de seks siste som har samlet seg på stranden.

– Når det skjer så mye rundt en, forstår man at det ikke er egen fortjeneste. Det er Gud som jobber. Ungdommene er klar til å ta i mot Jesus og bygge relasjon med Ham. Da trenger de en leder og en voksen som stiller spørsmål og gir dem svar, sier hun.

De griller pølser, spiller litt baseball og dypper tærne i sjøen. Jansen Bru snakker med dem om gutter og skole, før hun begynner å spørre dem om Jesus. Hun har med en gave til alle sammen - en bok om Gud, lesehjelp til Bibelen og litt snop. Så hjelper hun alle med bibel-appen på mobilen.

100 år

Det er sjeldent begrepet «menneskefisker» passer så bra. På klubben er det flere som kaller Linn Magritt Jansen Bru for akkurat det.

– Jeg har aldri følt at jeg lever ut det Jesus har sagt så tydelig som nå. Jeg gjør misjonsbefalingen. Jeg får muligheten til å bygge relasjoner samtidig som jeg lærer de hvem Jesus er. Det er kjekt å følge de så tett og over tid, sier hun.

– Er det aktuelt å bli politi igjen?

– Det er det mange som spør om, men jeg vet ikke svaret selv. På lensmannskontoret har de sagt at jeg må si i fra hvis jeg vil tilbake, men akkurat nå ser jeg ikke det for meg. Samtidig vet jeg ikke hva som skjer om fem til ti år. Skal det bli aktuelt må det være en spesiell stilling hvor jeg kan gjøre det jeg gjør nå - jobbe med ungdom, være kreativ og få gjøre ting på min måte.

– Jeg håper jeg kan jobbe med Young Life til jeg er hundre. Hvis jeg blir så gammel, sier hun.