For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Prekenhåndboken

SABBAT OG HELG: I vår tid trenger ikke folk store doser anti-fariseisk polemikk i spørsmålet om sabbaten. Men vi trenger å bli minnet om hviledagens nådige gave og behovet vi har for hellighet fra Jesus i møte med Gud, skriver Odd Sverre Hove.

Sabbat og helg: Guds gave

Publisert Sist oppdatert

Markus har i kapitel 2 samlet fire–fem kontroverser rundt Jesus. Alle oppklares dypest sett når vi tenker rett om Jesus. Vår tekst er en av disse kontroversene og handler om et sabbat-spørsmål.

Sabbaten som nådig hviledag ble gitt menneskene allerede på sjuende skapelsesdag, 1Mos 2,2f: «Og Gud fullførte på den sjuende dagen det verket han hadde gjort, og han hvilte på den sjuende dagen fra alt verket sitt som han hadde gjort. Og Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den …»

Her er hviledagen beskrevet som en nådig og velsignet skapelsesgave til alle mennesker, både hedning og jøde. Hviledagen er her ikke et lovisk bud, men en evangelisk skaperordning. At Gud velsignet og helliget hviledagsinstituttet betyr at Gud deponerte velsignelse og helg i selve ordningen. Vi får del i Guds nådige sabbatsgaver ved å leve i ordningen for Guds ansikt.

Powered by Labrador CMS