Samtalekvelder om tro ble suksess i Oslo – nå spres ideen til nye byer

– Jeg ville jo ha 18 kvelder, men fikk beskjed om å roe meg ned, ler Jon Romuld Håversen.

Det er halvannet år siden sørlendingen flyttet fra Kristiansand til Oslo, med drømmen om å få til «noe gøy». Han fikk menighetene Misjonssalen og Storsalen med på drømmen, som altså måtte skaleres ned noe for å passe inn i menighetenes virkelighet.

Fasiten ble 11 kvelder med opp mot 200 mennesker i salen, og en bråte med spørsmål som ville fremkalt svettedråper hos de fleste talere i Kristen-Norge.

Nå er han i Bergen for å få til noe lignende her.

Mange på besøk

I Oslo bor Håversen i kollektiv med to andre, og de tre har holdt en åpen dør. Såpass åpen at det fort kan være 25 mennesker på besøk, ifølge Håversen.

– Utrolig mange av dem vi snakket med slet med å være frimodig på studiestedet sitt. Man hadde gjerne ikke sagt at de var kristne en gang, av frykt for oppfølgingsspørsmålet.

Som ansatt i elev- og studentorganisasjonen Laget har Håversen levd og åndet for apologetikk, og han har jevnlig blitt grillet for sin tro på studiesteder landet over. Så apologetikk-kveldene kom på ingen måte ut av det blå.

– Vi ble enige om 11 kvelder. Jeg fikk ja fra alle talere jeg kontaktet, på første forsøk. Første kveld var med Stefan Gustavsson, og da kom det over 200. Det har holdt seg nokså bra, vi er godt oppe på hundretallet og snuser på 200, sier han.

De fleste som kommer er unge studenter, gjerne i midten av tyveårene, forteller han.

– Det som har overrasket meg er at det har blitt et sted for ikke-kristne også. To ganger på rad har jeg stått i kø til kveldsmaten og kommet i snakk med det jeg forsto var ikke-kristne personer. Det klare flertallet er kristne, men også de er i forskjellige faser av trosvandringen.

Ikke rasjonelt

Nede i sentrum venter fire pastorer og ungdomsarbeidere som har sagt ja til å lytte til Jons visjon. Gjermund Øygarden er bare 25, men har rukket å bli hovedpastor i NLM-menigheten Salem. Tobin Sletten er livsfaseleder for unge voksne i pinsemenigheten Tabernaklet, og Eivind Galdal er med i Salt, også det en bergensk pinsemenighet.

– Trengs det apologetikk i studentarbeidet?

Eivind Galdal fra Salt er den første som tar ordet. Han mener folk ikke lenger forholder seg pragmatisk til troen.

– Det kan høres fint ut, men de får det ikke til å gå opp. Så lenge den sperren er der så vil ikke flotte og fine taler nå inn, for de ser ikke på det som rasjonelt, sier Galdal og legger til:

– Jeg tenker også at det er en tabbe å bare gå i en slik retning. Så lenge miksen er god er det viktig med apologetikk.

Han får støtte fra de andre. Samlinger som dem Jon foreslår kan gi nøkler til å åpne opp samtaler med medstudenter, tror Gjermund Øygarden.

«Hellig» tid

En typisk apologetikk-kveld har tre kvarter undervisning, en god halvtimes kvelds og så en halv time med spørsmål og svar. Den tiden er «hellig», sier Håversen.

En av foredragsholderne kom etterpå og sa at hun skjønte hva Håversen hadde ment da han sa det til henne.

– Der har folk muligheten til å stille spørsmål som de ellers ikke har sjans til å stille. Om du lurer på noe som du tenker er for sykt, drøyt eller vilt, da er du på rett spor, smiler Håversen.

Stor frukt

Rapportene fra første samling i Trondheim har vært gode, forteller Håversen. Rundt 70 personer i salen og en vellykket kveld. Lagsarbeideren reiser opp i april for å besøke gruppen som har tatt på seg å arrangere apologetikk-kvelder i bartebyen.

I Kristiansand er det en gruppe som planlegger apologetikk-kvelder, og så håper han at bergenserne blir med på laget.

– Jeg opplevde at disse kveldene ikke var så mye arbeid, men at de gav stor frukt. Det gav meg mot til å forsøke å spre det.

Han opplever at apologetikk og trosforsvar stadig blir mer aktuelt i Kristen-Norge.

– Flere og flere ser viktigheten av å få frem at man kan følge Jesus, også med forstanden i behold. For mange har det stor verdi. Skal en evangelisere så kommer en ikke utenom apologetikk, sier Håversen som samtidig advarer mot fallgruvene.

– Det kan bli for teknisk og selvtilfredsstillende. Apologetikken må knyttes til menneskers virkelighet og hverdag, sier han.