Selvfølgelig skiller jeg mellom islamkritikk og muslimhat
Islamkritikk må aldri brukes som utgangspunkt for å fremme rasistisk tankegods.
Aftenpostens debattredaktør Erik Tornes mener at jeg ser islamisten i min brors øye, men ikke legger merke til Max Hermansen i mitt eget øye.
Les Tornes´ kommentar: Max Hermansen er mer enn en islamkritiker
Annonse
Jeg har naturlig nok sans for den nystestamentlige bildebruken, men mener likevel at Tornes bommer litt når han omtaler min leder i onsdagens Dagen.
For jeg tror egentlig ikke det er noen grunnleggende forskjell på hvordan Erik Tornes og jeg ser på Max Hermansen og hans prosjekt.
Selv har jeg hele tiden vært skeptisk til Pegida-bevegelsen.
Som halvt tysk grøsser jeg på ryggen når jeg ser tusenvis av mine landsmenn på morssiden fylle gatene i Dresden og andre byer med en fremmedfiendtlig agenda.
Det er noe nærmest instinktivt skremmende med tyske slagord om de fremmede, akkompagnert av støveltramp mot brostein, selv om den norske Pegida-utgaven tross alt virker mer hjemmesnekret, amatørmessig og småpussig enn farlig.
Tornes reagerer på at jeg bruker betegnelsen « islamkritiker» på Max Hermansen. Pegida-lederen er mer enn det, påpeker han.
Det er jeg helt enig i.
Nå bruker jeg ikke bare uttrykket islamkritisk, men også muslimkritisk i den omtalte lederen. Max Hermansen er nemlig begge deler. Og det er her det store skillet g år.
Annonse
Jeg er opptatt av at det må gå an å være kritisk til et trossystem uten for den saks skyld å utsette religionens tilhengere for hat, dehumanisering eller mistenkeliggjøring.
Max Hermansen har tidvis gått over denne grensen.
Det er derfor ikke riktig at jeg «ikke skiller mellom kritikk av religionen islam og muslimer som mennesker», som Tornes skriver.
Tvert imot. Akkurat dette er faktisk et hovedpoeng for meg. Islam må utsettes for kritikk og satire på lik linje med alle andre religioner eller ideologier.
Men islamkritikk må aldri brukes som utgangspunkt for å fremme rasistisk tankegods. Det tar jeg sterk avstand fra.
Min artikkel i onsdagens Dagen er ikke første gang jeg har omtalt Max Hermansen på lederplass. I andre artikler har jeg skrevet om hans sterkt problematiske uttalelser.
Men jeg har likevel forsvart – og her kan det muligens være en meningsforskjell mellom Tornes og meg – Hermansens rett til å fortsette sin lærergjerning.
Når man stikker hodet frem i samfunnsdebatten, må man regne med å møte kraftig motstand. Ordene kan være krasse. Meningene skarpe. Frontene harde. Det har Max Hermansen fått føle på kroppen. Og det må han tåle.
Annonse
Men det ingen av oss verken bør tåle eller akseptere, er at en mann blir fratatt levebrødet på grunn av sine meninger og ytringer.
Ytringsprisen, kostnaden for å si sin mening, er allerede svært høy i Norge. Hvis den som ytrer seg på en svært politisk ukorrekt måte, nå også må regne med at det kan føre til at lommeboka blir slankere, blir det umulig for mange å ytre seg. Prisen blir rett og slett for høy.
Slike tendenser bekymrer meg.
Og i denne saken kan det virke som skolemyndighetene står i fare for å gjøre seg skyldig i en selektiv utestengelse av en lærer med en viss type ekstreme holdninger.
For vi skal ikke mer enn to-tre tiår tilbake i tid før det fantes et betydelig antall lærere som åpent gikk inn for væpnet revolusjon i landet vårt. Altså å styrte vårt samfunnssystem - demokratiet - med våpenmakt.
Partiet AKP(ml) rekrutterte i stor grad blant studenter og i akademiske miljøer.
I forhold til medlemstall og oppslutning var de overrepresentert på lærerværelsene rundt om i landet. Og der fikk de fortsette å spise matpakkene sine. Og undervise elevene i klasserommene. Til tross for at de altså forbeholdt seg retten til å drepe sine landsmenn. Henrette våre myndigheter. Tvinge til seg makten i landet med vold.
Marxistene bak 70- og 80-tallets katetre gav uttrykk for langt mer ekstreme og voldelige synspunkter enn det Max Hermansen noen gang har gjort.
Annonse
De fikk beholde jobben sin. Det bør han også.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
