Shir (32) fikk panikk første gang noen fortalte henne om Jesus: – Jeg er jøde, du må stoppe

Shir lukket døren etter seg og satt seg på sengen. Fra vinduet kunne hun speide ut over Genesaretsjøen.

Mens hun satt her sa hun til Gud:

– Ok, Gud, om dette er sannheten og Yeshua virkelig er Messias, vil jeg vite det.

Så skjedde det.

Yeshua er det hebraiske navnet for Jesus.

Strenge lover og regler

Shir vokste opp i Tiberias, en by nord i Israel.

På den jødiske skolen fikk hun høre bibelfortellingene og lærte seg flere bønner utenat.

Likevel opplevde hun ikke at hun kjente Gud.

Jødedommen og tradisjonen hun vokste opp i handlet om lover og regler.

Spesifikke velsignelser ble sagt før man kunne spise frukt og grønnsaker. Kjøtt og melk skulle ikke blandes.

På skolen var det strenge kleskoder som måtte følges.

Under sabbaten, jødenes hviledag, kunne ingen kjøre bil, dra på jobb eller betjene elektriske apparater som mobiler eller lysbrytere.

– I denne tidsperioden var det spesielt stille i nabolaget, forteller hun da Dagen møter henne.

Shir er i Norge for å delta på Israelsmisjonen sitt sommerstevne i Stavanger denne uken.

Et konfliktfylt år

Som 19-åring tok Shir avstand fra den religiøse livsstilen. Hun var i militæret og bodde i et kollektiv med andre jødiske jenter.

– Jentene gikk i jødiske klær og på mange områder så jeg på dem som mer religiøse enn meg, sier Shir.

Likevel gjorde de mange ting som utfordret Shir sine tanker rundt religiøsitet.

Jentene løy, stjal og hadde diverse forhold til gutter, ifølge Shir.

– Jeg følte at den måten å leve på ble hyklersk. Det er bedre å si at du ikke tror og leve slik de sekulære gjør. Ikke lyv for deg selv og andre.

Shir sluttet å følge rabbinernes lover. Hun kjørte bil, festet og danset salsa også på lørdager. Likevel var det noe som ikke føltes helt rett.

– Jeg hadde en underliggende følelse av at jeg ikke hørte til her, forteller hun.

I dag tenker hun at det var gudsfrykt.

– Guds hånd var over meg, og han beskyttet meg før jeg kjente han.

Første møte med Jesus

En kveld da Shir danset salsa, møtte hun en ung mann på dansegulvet. Han var selv ny i troen og fortalte ivrig om Jesus.

Shir sin første reaksjon var avvisende.

– Jeg er jøde, ikke fortell meg slike ting. Du må stoppe.

Det kjentes som om grunnen falt sammen under henne, da den nyfrelste mannen fortalte henne om sin tro.

– Jeg lurte på om han var gal. Han var jo selv jøde, men trodde på dette.

Likevel var det noe med engasjementet for troen som interesserte Shir.

– Han sa at han trodde på Gud, men at han ikke var religiøs.

Hun bestemte seg for å bli kjent med vennene hans, som også var troende, men ba dem tydelig om å ikke snakke med henne om troen deres.

Skjulte Det nye testamentet

Shir og den troende gjengen fra dansegulvet ble etter hvert gode venner og reiste på flere turer sammen.

De nye vennene ga henne bøker, blant annet Det nye testamentet.

– Jeg tok bare imot for å være snill, forklarer hun.

Som barn hadde Shir aldri lest i Det nye testamentet.

– Jeg visste at det var en bok jeg ikke burde lese. Jeg trodde den talte mot jøder og mot Gud. Dersom jeg åpnet den, var jeg sikker på at noe galt ville skje med meg, forteller hun.

Da hun kom hjem, dekket hun til bøkene i bokhyllen, slik at foreldrene ikke skulle se hva hun hadde fått.

– Jeg ville ikke lese i bøkene, men jeg tok vare på dem.

Sjokkerende møte med kirken

De nye vennene hennes inviterte hyppig med i kirken. Til slutt kunne hun ikke stå imot invitasjons-presset og ble med.

– Jeg fikk helt sjokk.

– De ba fra hjertet og ikke fra en bønnebok. De løftet hendene sine under lovsangen. Kirken hadde ingen symboler. Jeg var helt overrasket.

Hun ble med dem i kirken tre til fire ganger, men måtte på et tidspunkt slutte å komme.

Motivene hennes var ikke riktige.

– Jeg var bare med fordi jeg likte dem så godt. Jeg trodde på Gud, bare ikke på deres måte.

– Samtidig følte jeg at jeg gjorde noe galt, som var imot min religion og nasjon, jeg ville stoppe.

Dermed sluttet hun å dra i kirken med vennene sine.

Hun levde fortsatt ikke som religiøs jøde, men hadde heller ikke fått svar på hva sannheten egentlig var, når det gjaldt Gud.

Selv tenkte hun mye på det vennene hadde fortalt henne om Jesus.

Ett halvt år senere ble presset på innsiden for stort.

Personlig møte med Jesus

Dersom Jesus var sannheten, ville hun vite det.

– Jeg følte at jeg måtte be til Gud på en ekte måte.

En dag da hun var hjemme hos foreldrene sine, gikk hun inn på barnerommet. Hun lukket døren etter seg og satt seg på sengen.

Fra vinduet kunne hun speide ut over Genesaretsjøen.

Uten en bønnebok og med tomme hender sa hun til Gud:

– Ok, Gud, om dette er sannheten og Yeshua virkelig er Messias, vil jeg vite det.

Hun begynte å gråte.

– Det var ekte. Det kjentes ut som om hjertet mitt brast. Jeg skjønte at det var noe godt som skjedde. Den Hellige Ånd var til stede. Jeg gråt og gråt.

Deretter fikk hun en tanke om å hente Det nye testamentet som lå gjemt i bokhyllen.

Hun tok frem boken og åpnet tilfeldigvis Evangeliet etter Matteus kapittel 15, vers 24:

« … Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.»

– Jeg husker at jeg stilte meg selv et undrende spørsmål: Kom Yeshua virkelig for meg?

Hun leste videre og plutselig var det som om vers åtte i samme kapittel hoppet ut:

«Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg».

– De to versene beskrev situasjonene min.

Etter denne hendelsen startet Shir å lese Det nye testamentet.

– Jeg fikk en tørst og en hunger etter å lese mer. Jeg bare visste at dette var sannheten. Jeg hadde ingen spørsmål lengre.

Leste i hemmelighet

Hun startet å lese i skjul.

– Ingen visste om det, verken venner eller familie, forteller hun.

– Da jeg leste, så jeg tydelig hvordan alle profetiene pekte fram mot Yeshua.

Mens hun satt på barnerommet markerte hun ivrig i Bibelen sin.

– Nå forsto jeg Bibelen så klart, før var det bare diffust.

Shir visste om en menighet som lå 20 minutter unna. Her begynte hun og ville nødig miste et eneste møte.

Før sabbatsmiddagen snek hun seg ut av foreldrenes hus for å rekke gudstjenesten.

Det var spesielt én lørdag som ble avgjørende for Shir. Hun opplevde at Gud talte til henne gjennom pastoren.

– Pastoren visste ikke hvem jeg var, men det var som om han sa tankene mine høyt på scenen.

På slutten av gudstjenesten spurte de om noen ville ta valget om å følge Jesus.

– Jeg gråt og rakk hånden høyt opp. Jeg visste at dette var ekte, forteller hun.

Dåp

Tre måneder senere ble hun døpt.

– Det var som om jeg giftet meg. Jeg bestemte meg for å gi hele livet mitt til han, forteller hun.

Nå ville hun fortelle de troende vennene sine om hva Gud hadde gjort i livet hennes.

– De ble mildt sagt sjokkert.

En krevende tid

Det første året som troende var tøft for Shir. Foreldrene merket at hun stadig var borte.

– Jeg kunne ikke skjule det lenger.

De så Bibelen ligge åpen på rommet hennes med markeringer i Det nye testamentet.

Da ante de at noe mistenkelig var på gang.

Shir fortalte til slutt foreldrene hvor hun dro hver sabbat.

– De ble sjokkert. De gråt og fortalte meg hvor dårlig eksempel jeg var for familien. Det var vanskelig å høre alt de sa, for jeg elsket dem.

På tross av de harde angrepene fra familien kjente hun en fred inne i hjertet som utrustet henne til å stå i situasjonen.

– Den Hellige Ånd var til stede og ga meg fred. Freden var så sterk at jeg kunne takle det som skjedde, forklarer hun.

Familien bestemte seg for å holde datterens valg om å tro på Jesus innad i kjernefamilien.

Tilbyr konvertering

Flere fikk rede på hva som skjedde med henne.

En tidligere lærer fra skolen ringte og fortalte om ryktene hun hadde hørt. Læreren var bekymret og tilbød seg å møte henne for å snakke.

– Det var flere som ringte og ville få meg ut av de oppfatningene jeg nå hadde, forteller hun.

I Israel finnes det også organisasjoner som «konverterer» folk tilbake til den rette jødedommen. Også de kontaktet henne.

– Til slutt måtte jeg endre telefonnummer for å få en slutt på de endeløse forsøkene om å konvertere meg tilbake.

Guds veiledning

I september er det 11 år siden Shir sa ja til Jesus på ordentlig.

Hun bor i en leilighet nær Haifa og jobber som lærer. På fritiden er hun aktiv i menigheten Beit Eliyahu.

– Hvordan er livet ditt nå?

– Alt er annerledes. Hele livet mitt er under Guds veiledning. Gud har velsignet meg med gode venner, utdanning og jobb, forklarer hun.

Bønn var en av de tingene Shir opplevde som annerledes etter hun møtte Jesus.

– Jeg kan jo snakke med Ham som en venn og en far. Når jeg ber kan det av og til føles ut som om han sitter med meg. Ikke fysisk, men jeg kjenner at han er her, forteller hun.

Som tradisjonell jøde må man gå til rabbien for å få svar.

– Men nå kan jeg gå direkte til Yeshua. Vi må bare lytte, sier hun.

Hver sabbat reiser hun hjem til familien sin.

– Jeg respekterer dem og prøver å ikke bruke mobilen så mye når jeg er der. De stiller ikke like mange kritiske spørsmål lenger og ser hva troen gjør med meg, sier hun.

Selv mener hun at hun har en viktig rolle som jødisk kvinne til å fortelle evangeliet til sin egen, og andre nasjoner.

– Jeg kan ikke være lunken i troen min på Yeshua. Han har endret mye i meg, og det kan han også gjøre for andre, sier Shir.

Frikirkepastor ble general i luthersk misjonsorganisasjon: – Føler meg hjemme her